Politisk tillit og politisk deltakelse : En komparativ studie av Europa og Latin-Amerika

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvilke forhold som forklarer tillit til politiske institusjoner og politisk deltakelse i Europa og Latin-Amerika. Det forventes at stadig synkende tillit til politiske institusjoner har implikasjoner for politisk deltakelse. Er det tilfelle? Etablert litteratur forventer at det eksisterer en relasjon mellom tillit til politiske institusjoner og politisk deltakelse, men de empiriske bevisene er ikke entydige. Jeg undersøker først hvilke forhold som kan forklare tillit til politiske institusjoner, og om det eksisterer noen forskjeller mellom regioner i denne sammenhengen. Deretter undersøker jeg i hvilken grad tillit til politiske institusjoner og andre forhold påvirker politisk deltakelse, og om det eksisterer forskjeller mellom regioner i denne sammenhengen. Oppgaven inkluderer 23 land fra regionene Vest- og Øst-Europa, samt Latin-Amerika. Det vil si en studie av etablerte og unge demokratier. Analysemetoden er kvantitativ flernivå regresjonsanalyse, og jeg baserer meg blant annet på data fra World Values Survey 5. bølge 2005. De viktigste funnene fra undersøkelsen er: Sosial tillit er den forklaringsvariabelen som har størst positiv effekt på tillit til politiske institusjoner. Verdiorienteringer har også betydning, og det eksisterer helt klart forskjeller mellom de tre regionene for politisk tillit. Jeg finner også en relasjon mellom tillit til politiske institusjoner og politisk deltakelse. Det bekrefter at det eksisterer et forhold mellom de to vesentlige demokratiske komponentene, men effekten er svak for enkelte av deltakelsesformene og ikke entydig. Utdanning og verdiorienteringer er andre viktige elementer som forklarer politisk deltakelse, og det eksisterer forskjeller mellom regioner også i denne sammenhengen. På landnivå viser analysen at det å være fra Øst-Europa og Latin-Amerika fører til at man har mindre politisk tillit og deltar mindre i politiske aktiviteter, sammenliknet med i Vest-Europa. Antall år med demokrati og sosioøkonomisk utvikling er to faktorer som synes å spille inn.