Anticipating Violence Intelligently : Functional Impacts of Integrating Intelligence Products into Regional Conflict Early Warning Systems

Abstract

Denne oppgaven viser hva som skjer når regionale konflikt tidligvarslingssystem integrerer etterretningsprodukter i deres analyse av potensielle væpnende konflikter. Studien er begrenset til innvirkningen på reguleringen av politiske sektorer og sentraliseringsomfanget av politisk myndighet. Det konfliktforebyggende rammeverket hjelper til med å forklare hva konflikt tidligvarslingssystem egentlig er, også deres foregripende virksomhet. Etterretningsteori bidrar til å forstå hva etterretningsprodukter er, kan føre til og innebærer når de blir innlemmet i slike instrumenter. Dessuten bidrar ’security governance’ til å finne ut hva reguleringen av politiske sektorer og sentraliseringsomfanget av politisk myndighet impliserer, og hvordan disse kan bli affektert affektert av denne spesielle integrasjonen. Hovedargumentet er at innlemmelsen av etterretningsprodukter i tidligvarslingssystem kan forbedre deres effektivitet, imidlertid med viktige bivirkninger. En sammenlignende hendelsesstudie ifølge den strukturerte, fokuserte komparative metoden tilbyr empiriske grunnlag til å sammenligne den teoretiske diskusjonen. Gjennom det mest lignende system designet forsterket av prosesstegning visser et tilfelle en foregripende strategi av IGADs ’Conflict Early Warning and Response Mechanism’ (CEWARN) uten å integrere etterretningsprodukter. Et annet tilfelle eksponerer et annet eksempel der etterretningsprodukter ble integrerte inn i CEWARNs konfliktanalyse. De funksjonelle implikasjoner av slik integrering er diskutert, i tillegg til de som kommer med å kombinere samfunnsvitenskap og etterretningsstudier.

This research aims at taking stock of what happens when regional conflict early warning systems (RCEWS) integrate intelligence products into their analysis of violence-prone conflicts, constraining the study to the impacts on their regulation of issue-areas and on their degree of centralisation of political authority. To do so, the conflict prevention framework assists in explaining what RCEWS are, and their anticipatory endeavour. Intelligence theories help to understand what intelligence products are, convey and entail when incorporated into such instruments. Finally, to realise what do the regulation of issue-areas and the degree of centralisation of political authority imply, and how these could be affected by this particular integration, it is resorted to the ‘security governance’ approach. The main argument is that incorporating intelligence into RCEWS may improve their effectiveness, however with significant side effects to be considered. A comparative case study following the method of structured, focused comparison provides the empirical basis to contrast the theoretical discussion. Through the ‘Most Similar Systems Design’, supported by process tracing, one case gives an account of the anticipatory strategy of IGAD’s Conflict Early Warning and Response Mechanism (CEWARN)doing without intelligence inputs. A second case accounts for another instance, in which CEWARN’s analysis resorted to intelligence sources. The functional implications of such coalescence are analysed, as well as those of combining Social Science Research and Intelligence Studies.