Abstract
Karl Popper (1902-1994) er en av det forrige århundrets viktigste vitenskapsfilosofer. Han er imidlertid også en betydelig politisk filosof, særlig kjent for sitt forsvar for det åpne samfunn, The Open Society and its Enemies.
Denne oppgaven diskuterer sammenhengen mellom Poppers kunnskapssyn og politiske tenkning, og vurderer hvilke konsekvenser ulike fortolkninger får for hvilken ideologisk kontekst det er naturlig å lese Poppers filosofi inn i. Utgangspunktet for denne diskusjonen er fortolkninger av Bryan Magee, Jeremy Shearmur og Geoffrey Stokes.
Oppgaven advarer mot å fortolke Poppers filosofi som et lukket og totaliserende system, og mot å redusere Poppers politiske tenkning til hans kunnskapssyn eller motsatt. Den argumenterer for en åpen fortolkning, som imidlertid legger til grunn viktige felles ideer, særlig på et overordnet nivå.
Et uttrykk for denne fortolkningsstrategien er å ikke å lukke Poppers politiske tenkning i for stor grad, men åpne opp for at hans pragmatisme og resultatorientering får komme til uttrykk i møte med ulike problemsituasjoner og på bakgrunn av viktige overordnede verdier. Poppers politiske tenkning kan leses inn i ulike ideologiske tradisjoner, men han leverer et kraftfullt forsvar for det liberale demokratiet. Her fungerer hans filosofi som en begrunnelse, men også som en konstant utfordring.