Inntektsfordeling og materiell velstand : konflikterende verdier? : en analyse av holdbarheten til det neo-klassiske synet på inntektsfordeling

Abstract

INNTEKTSFORDELING OG MATERIELL VELSTAND: KONFLIKTERENDE VERDIER? EN ANALYSE AV HOLDBARHETEN TIL DET NEO-KLASSISKE SYNET PÅ INNTEKTSFORDELING." Bakgrunnen for min interesse for dette emnet er den politiske debatten omkring inntektsfordeling. Jeg merket meg at deltakerne i denne ofte hevdet helt motsatte synspunkter, begge med krav på å representere sannheten og den sunne fornuft. Min slutning av dette er at det finnes få holdepunkter for å avgjøre hva som vitenskaplig holdbart, og hva som ikke er det. Når to motsatte synspunkter hevdes, må enten det ene være galt, eller så debatten være så upresis at saken ikke lar seg avgjøre. Denne debatten skjøt fart ut på 70-tallet etterhvert som liberalistene vant fram innenfor politikken. Den satte spørsmålstegn ved den velbrukte keynesianismen som drev med utstrakt bruk av offentlige midler til etterspørselsregulering. Dette innebar at en omfattende del av økonomien ble fjernet fra den private sektoren Dette innebar at fordeling ble en sentral målsetning. Når den vestlige økonomien stagnerte på 70-tallet hevdet liberalistene at det skyldtes en overdreven bruk av keynesianske virkemidler. Liberalistene henter sine sannheter fra neo-klassisk økonomisk teori. Poul Buch-Hansen viser i sin "Studier i maroteori. Allokering og fordeling" at neo-klassisk økonomisk teori bygger på en forutsetning om "trade-off" mellom inntektsfordeling og verdiskapning i og med at neo-klassisk teori er rettet mot å beskrive betingelsene for å oppnå efficiens eller mest mulig effektiv utnyttelse av en gitt mengde ressurser, og dermed høyest mulig materiell velstand, har den i virkeligheten sagt at for jevn inntektsfordeling er lite ønskelig, all den tid det går ut over den økonomiske politikkens fremste målsetning. En slik teori kan derfor sies å være bygd på en implisitt verdivurdering. En slik kortversjon av det neo-klassiske synspunktet har illustrert oppgavens to sentrale spørsmål 1) I hvilken grad finnes det empirisk grunnlag for å hevde at likhet i inntektsfordelingen går ut over verdiskapningen? 2) Hva er den neo-klassiske retningens teoretiske posisjon i f.h.t andre kjente retninger? Jeg mener begge spørsmålene må tas opp om man skal ha noen mulighet til å forstå inntektsfordelingens betydning i dagens politiske virkelighet. En rask gjennomgang av oppgavens framdrift: Først presenteres bakgrunnen for at jeg er interessert i dette temaet. Deretter diskuteres ulike økonomiske teoretikeres eksplisitte eller implisitte syn på inntektsfordeling. Dette gir som sagt perspektiv på påstanden om "trade-off" Jeg vil legge vekt på å diskutere skillet mellom vitenskaplige og ideologiske kriterier. Jeg har valgt å bruke stater, eller land som jeg upresentiøst har kalt det, som aktører i denne analysen. Data presenteres slik at dette er naturlig. Jeg regner et land som en enhetlig aktør. Jeg vil bruke et langt kapittel på å definere og operasjonalisere mine variable. Mine sentrale variable er naturlig nok inntektsfordeling og materiell velstand Jeg vil operere med en dynamisk problemstilling. Det må derfor presiseres til utvikling i materiell velstand. Temaet er i liten grad vitenskaplig analysert. Det finnes derfor få definisjoner og/eller fastlagte rammer. Jeg vil derfor benytte meg av flere alternative operasjonaliseringer, for å forsøke å favne vidt. Jeg føler det som riktigere enn en smal operasjonalisering på et så uavklart område. Før jeg analyserer problemstillingen avgrenses universet til OECD-området. Oppgavens opplegg ang. metode og statistikk presenteres i et eget kapittel. Det skal nevnes at den empiriske delen vil bli dominert av en internasjonal, komparativ analyse der jeg benytter meg av Minitabs muligheter for hypotesetesting. Jeg har også valgt kort å presentere datakildene i selve teksten. Jeg tar relativt grundig opp de mange metode-problemene denne oppgaven har. Selve den empiriske analysen består av en stor kvantitativ analyse der faktorer som landenes størrelse, næringsstruktur og internasjonale konkurranse-evne trekkes inn i vurderingen av om det finnes noen effekt fra inntektsfordeling til utvikling i materiell velstand. Jeg føyer til en del der mer kvalitative faktorer vurderes. Disse kan nevnes som kultur, teknologisk nivå og beslutningsstruktur. Avslutningsvis prøver jeg å knytte resultatene fra den empiriske analysen opp mot min observasjon ang. betydningen av ideologisk standpunkt. Jeg antyder også at ideologi er en utmerket metode til å legitimere en samfunnsmessig ordning. Jeg vil derfor spørre som Susan Strange: Hvem vinner og hvem taper dersom det aksepteres som "sant" at for stor likhet i inntektsfordelingen i det lange løp går ut over alles velferd, også for den jevne mannen i gata? For å foregripe analysen kan jeg fortelle at det var vanskelig å finne særlig empirisk støtte til tesen om "trade-off" mellom inntektsfordeling og utvikling i materiell velstand Min konklusjon er at liten empirisk støtte gir grunn til å hevde at forutsetningen om "trade-off" i stor grad gjenspeiler neo-klassikernes og liberalistenes ideologiske utgangspunkt.