Store banker - liten økonomi : en casestudie av hvordan Island ble eksponert for ekstrem økonomisk risiko i forløpet til finanskrisen

Abstract

I denne oppgaven forklarer jeg hvordan Island kunne bli så eksponert for den globale finanskrisen i 2008. Oppgaven tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål: (1) Hvordan har Island blitt så eksponert for den globale finanskrisen? (2) Hvilke aktører har drevet frem de beslutninger og valg som er foretatt i islandsk økonomi? Oppgaven skiller mellom en historisk del og analytisk del. Den historiske delen søker å vise hvordan utviklingen mot svært eksponert finansielt system kan spores gjennom fire faser etter 1990. Den første fasen (1990-2001) kjennetegnes av en omfattende liberalisering og europeisering av den islandske økonomien. I den andre fasen (2001-2003) spisses den økonomiske modellen gjennom privatisering av den kommersielle banksektoren. Den tredje fasen (2003-2007) kjennetegnes av en enorm vekst i finanssektoren, og en medfølgende akselerering i eksponering for risiko. I den fjerde fasen (2007-2008) øker eksponeringen ytterligere gjennom høyt spill fra myndighetene og bankene i et endret globalt handlingsmiljø. Den analytiske delen retter søkelyset mot, og drøfter, hvilke aktører som drev den økonomisk-politiske utviklingen på Island. Forventningen her er at eksponeringen kan knyttes til bestemte politiske beslutninger og / eller fravær av nødvendige beslutninger i avgjørende øyeblikk over en tjueårsperiode. Det analytiske spørsmålet belyses med utgangspunkt i tre teoretiske leire som forklarer dynamikken i beslutningsprosesser: statsteori, pluralisme og globalisering/europeisering. Hovedargumentet og et gjennomgående budskap er at det eksponerte islandske systemet ble drevet frem av tre aktørgrupper: byråkrater, politikere og næringslivseliten. I tillegg argumenteres det for at det parallelt fant sted en betydningsfull påvirkning fra det internasjonale handlingsmiljøet (konjunkturrelatert) og handlingsrommet (regulatorisk regime/struktur). Oppgavens analytiske formål er å vise at det ikke eksisterer en monokausal forklaring på hvordan den islandske krisen kunne oppstå, men at det politiske forløpet til krisen må forklares med utgangspunkt i flere faktorer.