Abstract
Oppgaven analyserer Cuba-krisen spillteoretisk - målet er å identifisere rasjonalistiske forklaringer på utplasseringen av sovjetiske atomvåpen på Cuba. Jeg ser på hvorvidt bruk av spillteoretiske modeller og ulik forutsetning om informasjon kan bidra til å øke forståelsen for under hvilken forutsetning for informasjon Cuba-krisen faktisk fant sted.
Aktørene Khrustsjov og Kennedy blir behandlet som talerør for sine respektive stater. De blir tillagt to mulige strategiske typer ("tøff" og "myk"), og kombinasjoner av disse er illustrert i en grunnmodell som blir analysert under fullstendig og ufullstendig informasjon.
En av grunnmodellens forutsetninger er at Kennedy helt sikkert kom til å oppdage Khrustsjovs kjernefysiske våpen på Cuba gitt at de ble utplassert. Grunnmodellen kan imidlertid ikke gi en rasjonalistisk forklaring på Cuba-krisens forløp.
Forutsetningene blir endret i et nytt forsøk på å fremstille krisen i en spillteoretisk modell: usikkerhet vedrørende hvorvidt Kennedy kom til å oppdage de sovjetiske rakettene på Cuba blir inkludert i en ny modell. Den siste modellen gir en mulig rasjonalistisk forklaring på hvorfor Khrustsjov utplasserte atomvåpen på Cuba. Oppgaven antyder at Khrustsjov kan ha vært en "due" som ikke ønsket krig mellom verdensmaktene, men som likevel var villig til å ta store sjanser for å forbedre sin strategiske posisjon.