Viquez Rodriguez, Alejandro ReneMaktfordeling i Russland og Ukraina : en komparativ ca

Abstract

Sammendrag

Gjennom et vestlig mediebilde har jeg fått inntrykk av at Ukraina fremstår som mer demokratisk enn Russland. Og at ukrainere føler at den ”vestlige oppfatningen” av Ukraina er at Ukraina og Russland er så like at man noe snevert kan si at det som skjer i Russland skjer også i Ukraina. Dette er bakgrunnen for min nysgjerrighet og utgangspunktet for denne oppgaven og oppgavens problemstilling; på hvilke måter likner det russiske og ukrainske politiske system hverandre? På hvilke måter skiller de seg fra hverandre? Gjennom en komparativ teoretisk fortolkende casestudie har jeg kommet nærmere et svar til en slik problemstilling. Jeg har valgt ut to spesifikke case som omhandler landenes administrative strukturer, da Ukraina er en enhetsstat og Russland er en føderal stat. Fire case omhandler maktforholdet mellom president og nasjonalforsamling, der et case er plukket ut fra president Vladimir Putins første presidentperiode (2000-2004), sammenliknet med et case som tar for seg den samme problematikken under president Leonid Kutsjmas andre presidentperiode (1999-2004). For å danne et komparativt grunnlag ble to case valgt ut i president Vladimir Putins andre presidentperiode, sammenliknet med Viktor Jusjtsjenkos første presidentperiode (2004-dd). Hensikten med å velge disse fire casene er at de gir et grunnlag for en komparativ analyse mellom Russland og Ukraina over tid, slik at det blant annet har vær mulig å ta hensyn til endringer etter Oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004 og grunnlovsendringene som trådte i kraft 1. Januar 2006. Til sist er valgordningen i de to landene trukket fram, for å vise hvordan lik valgordning får ulike konsekvenser i Russland og Ukraina. Resultatene av denne studien viser at Russland og Ukraina ikke er så like som først antatt. Det vil dermed være nyttig å bruke regimeklassifiseringer som gir finere definisjoner enn det semi-presidentstyre, som begge landene rent konstitusjonelt tilhører. Casene i denne oppgaven viser at det er nyttig å bruke finere definerte regimetyper, super-presidentstyre og president-parlamentarisme. På denne måten er det lettere å få øye på maktstrukturene i begge land, samt i hvilken grad landene beveger seg i demokratisk retning.

Summary

Through western media, I have got the impression that Ukraine presents itself as more democratic than Russia. And that the Ukrainians feel that ”the western impression” of Ukraine is that Ukraine and Russia resemble one another to such a degree that whatever happens in Russia, also happens in Ukraine. These impressions are the basis for my curiosity and the point of departure for this study and its approach to the problem; in what way do the Russian and Ukrainian political systems resemble one another and in what ways do they differ? Through a comparative, theoretically interpreting case study, I have come closer to an answer to these questions. I have chosen two specific cases dealing with the administrative structures since, Ukraine is a unitary state and Russia is a federal one. Four cases deal with the distribution of power between the president and the national assembly, where one case is taken from the first period of Vladimir Putin’s presidency (2000 – 2004) compared with a case that deals with the same issue under President Leonid Kuchma’s second period (1999-2004). To form a basis for comparison, another two cases were chosen; one from Vladimir Putin’s second period compared with the first presidential period of Viktor Yushchenko (2004-td). The reason for choosing these four cases is that they form a basis for a comparative analysis between Russia and Ukraine of a certain duration so that it has been possible, among other things, to take into account the Orange revolution in Ukraine in 2004 and the change in the constitution that was put into effect on January 1st 2006. Finally the election laws in the two countries are dealt with in order to show how identical systems of election result in different consequences in Russia and Ukraine. The results of this study show that Russia and Ukraine are not as similar as was assumed on the outset. Therefore it proves useful to use systems for classifying regimes that give a finer definition than that of the semi-presidential category that both countries constitutionally belong to. The cases in this study show that it is useful to use the more detailed definitions that can be found in the categories super-presidential regime and president- parliamentarianism. In this way it is easier to detect the structures of power in both countries as well as to see to what degree the countries are moving in the direction of democracy.