Norske organisasjoner og Stortinget : Lobbyvirksomhet og åpne høringer

Abstract

Ved valget i 2005 fikk Norge en flertallsregjering. Et par år tidligere, gjeldende fra januar 2002, besluttet Stortinget å åpne høringsinstituttet. I praksis betød dette at Stortingets høringer ikke lenger var lukkede og konfidensielle. Presse og publikum fikk adgang.

Oppgaven fokuserer på sammenhengen mellom disse to variablene, og lobbyvirksomhet rettet mot Stortinget. Samtidig undersøkes sammenhengen mellom den parlamentariske situasjonen og åpne høringer. Hypotesen er at flertallsregjeringen fører til en nedgang i lobbyvirksomheten mot Stortinget. Dette baseres på rasjonell teori. En organisasjon vil rette seg dit beslutningsmakten ligger. Med en flertallsregjering antas det å være regjeringen. Den neste hovedhypotesen er at åpningen av høringsinstituttet fører til mindre lobbyvirksomhet. Åpningen av en ny arena hvor lobbyistene får gitt uttrykk for sitt syn, vil redusere behovet for å påvirke på uformelle måter. Til slutt hevdes det at flertallsregjeringen fører til en nedgang i organisasjonenes interesse for å delta på Stortingets høringer. Lobbyvirksomheten ses relativt i forhold til tidligere, og i forhold til andre statlige institusjoner.

Det er lite forskning som har sett på sammenhengen mellom den parlamentariske situasjonen og lobbyvirksomhet i Norge. Dette skyldes naturlig nok at Norge ikke har hatt en levedyktig flertallsregjering på flere tiår. Det er heller ingen som har studert fenomenet åpne høringer, verken med tanke på høringenes betydning, eller hvordan de har fungert. Denne oppgaven vil se nærmere på disse spørsmålene.

Oppgaven baserer seg på intervjuer med ti stortingsrepresentanter. Det har også blitt gjennomført en webbasert spørreundersøkelse blant organisasjoner med 248 respondenter. I tillegg har ulike stortingsdokumenter blitt analysert. Oppgaven er kvalitativ i sin tilnærming til problemstillingen.

Hovedtendensen i materialet er at det ikke har vært noen endring i lobbyvirksomheten mot Stortinget. Dette forklares med institusjonell teori og langsiktige strategier hos organisasjonene. Organisasjonene har gjennom mange år tilpasset seg et sterkt storting, samtidig som det er usikkerhet om hvor lenge flertallsregjeringen kommer til å sitte med makten. Langsiktig er det derfor rasjonelt å opprettholde kontakten med Stortinget. Samtidig slår jeg fast at lobbyvirksomheten antas å være ulik mot forskjellige komiteer, partigrupper og representanter. Hvilken type organisasjon som studeres har også betydning for om vi oppdager en endring. Når deg gjelder høringer viser oppgaven at det har vært et kraftig fall i antallet høringer etter 2005, og at et flertall av organisasjonene enten ikke deltar på høringer, eller mener at høringsdeltagelse er lite viktig. Andre måter å påvirke på oppfattes som viktigere. Jeg antar at dette skyldes den parlamentariske situasjonen. Den parlamentariske situasjonen har altså hatt betydning, men ikke i like stor grad som forventet. Det antas også at den parlamentariske situasjonen vil få større forklaringskraft lenger frem i tid, om det viser seg at flertallsregjeringen er et stabilt fenomen.