Norske aktører i Brussel : Påvirker strukturen på EU-nivå organiseringen av dem?

Abstract

Siden 1990-tallet har det vært en kraftig vekst i antall og typer aktører i Brussel. Også antallet norske aktører etablert i Brussel har vokst. Det er imidlertid gjort få systematiske studier av hvem disse aktørene er, hva de forsøker å oppnå, hvordan de går frem og på hvilke måter EU-systemet påvirker organiseringen av dem? I oppgaven har jeg kartlagt et utvalg norske aktørers organisering i Brussel, samtidig som jeg har diskutert mulige forklaringsfaktorer bak denne organiseringen.

EU-institusjonenes lokalisering i Brussel har gjort byen til EU-hovedstaden. Miljøet i byen ansees for å være unikt. Med utgangspunkt i to hypoteser har jeg drøftet aktørenes organisering ut i fra institusjonelle forklaringsfaktorer. I den første hypotesen (H1) har jeg tatt utgangspunkt i at EU-institusjonenes organisering påvirker/bestemmer organiseringen av de norske aktørene i Brussel. I den andre hypotesen (H2) har jeg antatt at organiseringen av de norske aktørene i Brussel blir styrt av aktørenes interne logikk og ikke blir påvirket av EU-institusjonene. For å måle dette har jeg undersøkt 4 forklaringsfaktorer knyttet til hver av hypotesene. For H1 har jeg sett på aktørenes kontaktmønster, tilnærmingsmåter og kunnskap om og forståelse av EU-institusjonene, samt lokaliseringen av dem i Brussel. For H2 har jeg undersøkt faktorene personlige egenskaper hos de ansatte, eierskapsstruktur, tradisjoner og utvikling og aktørenes ressurstilgang.

Jeg har kommet frem til at organiseringen av de norske aktørene i Brussel kan forklares både av interne faktorer og gjennom tilpasning til EU-omgivelsene. Aktørene er organisert svært forskjellig og ingen av forklaringsfaktorene har uttømmende forklaringskraft. Betydningen av EU-omgivelsene er likevel stor og vil være interessant å følge videre.