Abstract
Denne oppgaven har undersøkt hvorvidt det er slik at Russland bruker gass som virkemiddel til å løse politiske konflikter i de bilaterale relasjonene med Ukraina. Oppgaven tar for seg gassrelasjonene og sentrale politiske konflikter mellom landene. De sentrale politiske konfliktene er ordnet i tre problemkomplekser. Alle relasjonene følges fra slutten av 1991 til begynnelsen av 2009.
I analysen har de forskjellige relasjonene blitt sammenlignet med formål å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom dem. I oppgaven er neoklassisk realisme og kompleks interdependens brukt for å skille mellom politiske og økonomiske motiver. Mer spesifikt blir neoklassisk realisme knyttet til påstanden om at Russland bruker gass som virkemiddel til å løse politiske konflikter i de bilaterale relasjonene med Ukraina. Kompleks interdependens blir knyttet til påstanden om at det er et gjensidig avhengighetsforhold, spesielt innenfor gassektoren, som gjør at Russland minst mulig vil blande gassektoren med politikk.
Noe av empirien gir støtte til en forklaring i lys av neoklassisk realisme og påstanden om at Russland bruker gass som virkemiddel til å løse politiske konflikter med Ukraina. Forholdet mellom landene har vært under konstante utfordringer innenfor alle de tre problemkompleksene undersøkt i denne oppgaven i tillegg til et stort antall konflikter innenfor gassektoren. Det har forekommet flere sammenfall mellom gassrelasjonene og de politiske relasjonene. Noen av dem påfallende.
Hoveddelen av det empiriske materialet gir imidlertid mest støtte til kompleks interdependens og påstanden om at Russland forsøker å holde gassektoren og politiske konflikter adskilt. Ukraina har gjennom hele perioden vært gjeldstynget som følge av et overforbruk av gass landet samtidig har hatt store vanskeligheter med å betale for. Av denne årsak har Gazprom hatt et økonomisk incentiv til å kreve betaling for denne gassen. Fordi Ukraina har vært transittland for mesteparten av russisk gasseksport har Russland vært svært sårbart. Ved avstengninger av gassen til Ukraina har Ukraina forsynt seg med gass ment videre til Europa, noe som har ført til økonomiske tap for Russland og skade på ryktet som en pålitelig gassleverandør. Denne sårbarheten kan forklare hvorfor Russland har brukt mye tid og ressurser på forhandlinger og kompromisser med Ukraina innenfor gassektoren i den undersøkte perioden.
Selv om det er mange sammenfall mellom konflikter i gassektoren og politiske konflikter, finnes det relativt klare tegn til at Russland ikke bruker gass som et pressmiddel mot Ukraina. Ved flere anledninger finnes det tegn som tyder på det motsatte, at Russland forsøker å gjøre overgangen til markedspris på gass så mild som mulig for Ukraina. Kompleks interdependens og Russlands sårbarhet gir ifølge denne oppgaven en bedre forklaring på Russlands handlinger i gassektoren enn hva neoklassisk realisme bidrar til.