Hjemme eller institusjon? : en studie av norske kommuners prioriteringer mellom institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg

Abstract

Denne oppgavens formål er å bidra til en nyansering av Makt- og demokratiutredningens krisediagnose over det norske lokaldemokratiet. Videre er formålet å undersøke hvilken betydning politiske variabler har for prioriteringene innen den største kommunale sektoren, kommunal pleie- og omsorg. Denne oppgaven har dermed to formål som er gjensidig utfyllende. Oppgavens problemstilling lyder: Hvilken betydning har politiske variabler for norske kommuners prioriteringer mellom institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg? Spiller politiske variabler i det hele tatt noen rolle når det kommer til utgiftsvedtakene, eller er disse vedtakene kun et resultat av hvordan problemer, behov og økonomiske muligheter fordeler seg mellom kommunene? Slik det fremkommer i oppgaven er de politiske variablenes betydning for kommunale prioriteringer et forskningsfelt med lange tradisjoner. Slik sett er ikke forskningsspørsmålet som stilles i denne oppgaven av nyvunnet karakter. I all hovedsak har disse studiene funnet at de politiske variablene er av liten eller ingen betydning for kommunale prioriteringer. Det at kommunene er pålagt en rekke oppgaver og til dels opptrer som et forvaltningsorgan er et velkjent resonnement som tas frem for å forklare disse funnene. Imidlertid argumenteres det i denne oppgaven for at en rekke av disse tidligere studiene ikke har tatt høyde for kommuneinstitusjonens tosidige karakter, som både et forvaltningsorgan og et politisk beslutningsnivå. Dermed har de heller ikke fått frem betydningen av de politiske variablene. Denne oppgaven operasjonaliserer den avhengige variabelen på en ny måte, slik at det tas høyde for kommuneinstitusjonenes tosidige karakter.

Oppgavens analyse viser at den politiske sammensetningen i kommunestyret og partifragmentering vil kunne være av betydning for vektleggingen av de sosioøkonomiske variablene og dermed prioriteringen mellom institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg. Vel så interessant er det å se at det ressursmessig i mange analyser er prioriteringene innen rammene gitt av staten, og ikke rammen, i form av frie inntekter, som legger de viktigste føringene for hvordan det prioriteres mellom institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg. Videre er det interessant å se at valgkanalen er en svært viktig og høyst reell påvirkningskanal når det gjelder prioriteringen mellom institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg. Oppgaven viser at lokalpolitikk ikke er redusert til rikspolitikk med andre virkemidler. Norske kommuner har evnen til å foreta lokale prioriteringer innen rammen gitt av staten, spørsmålet er imidlertid hva som er avgjørende for viljen.