Abstract
Denne oppgaven består av to deler, der del 1 omhandler Hobbes' filosofi om individet, mens del 2 er en vurdering av hans politiske filosofi. Hobbes' filosofi om mennesket undervurderes ofte, og jeg presenterer en analyse av Hobbes' tenkning om dette temaet som viser at Hobbes ikke anser mennesker som rene kyniske egoister. Jeg sammenstiller så Hobbes' tenkning om mennesket med Maslow og eksperimentell økonomi og nevroøkonomi, og viser at Hobbes vanskelig kan hevdes å være "motbevist" av moderne teorier om mennesket. Det er imidlertid viktige elementer som fremkommer i disse nyere bidragene, som ikke diskuteres av Hobbes. Jeg ser videre på hvordan en utvidelse av forståelsen av menneskets natur, spesielt på bakgrunn av Maslows bidrag, kan synes å påvirke Hobbes' politiske filosofi. Jeg konkluderer med at et moderne Hobbesiansk resonnement ikke nødvendigvis må være likt Hobbes' eget; mennesker kan ha visse behov som gjør Hobbes' absolutte enevelde uholdbart og lite egnet for å bevare fred, samtidig som moderne demokratiske styreformer og historiske bevis sterkt svekker Hobbes' forsvar for eneveldet. Med bakgrunn i Hobbes' systematiske resonnement reviderer jeg visse deler av hans politiske filosofi, slik at jeg står igjen med en "Hobbesiansk filosofi" som er universell; universell i den forstand at filosofien ikke er historisk eller kulturelt betinget.