Abstract
Temaet for oppgaven er forholdet mellom EU og Serbia. I etterkant av den kalde krigen har EU forsøkt å stabilisere konfliktene på Balkan. For å få til dette, har de forsøkt å tilnærme seg Serbia på ulike måter. I oppgaven vil jeg rette fokuset mot de ulike sikkerhetspolitiske virkemidlene EU har tatt i bruk ovenfor Serbia, fra oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet og frem til i dag. Jeg vil også se nærmere på hvor hensiktsmessige de ulike virkemidlene har vært og hva som ligger til grunn for responsen fra Serbias side på EUs virkemiddelbruk.
EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk består nå av et bredt sett av virkemidler. Jeg argumenterer i analysen for at EUs mulighet for å tilby stater integrasjon og andre former for regional tilknytning har skilt seg ut som særdeles hensiktsmessige virkemidler. Denne strategien ovenfor Serbia har hatt størst påvirkning på stabiliseringen av Serbia gjennom utvikling av mekanismer gjennom avtaler i forberedelsen av EU-medlemskap. Jeg trekker frem betydningen Kosovos suverenitetsspørsmål og betingelsen fra EU om en utlevering til ICTY som spesielle stridsspørsmål som konkret har vært avgjørende for vanskelighetene EU har møtt på i forsøkene på en tilnærming og integrering.