Legitimiteten til CSR : I lys av Kinas og Vestens handelsdiplomatiske strategier

Abstract

Denne besvarelsen diskuterer legitimiteten til bruken av Corporate Social Responsability (CSR) ved å belyse hvordan Kinas innpass på det afrikanske markedet utfordrer Vestlige selskapers operasjonelle lisens. Vestlige selskaper får legitimitet for sitt virke ved å svare overfor good governance-agendaen som råder i de Vestlig dominerte internasjonale maktstrukturene. Selskaper svarer også til vertsamfunnene de operer i gjennom deres sosiale lisens. En casestudie fra Nigeria viser at det er et sprik mellom den Vestlige operasjonelle og den sosiale lisensen. Dette spriket synes å bli forsterket gjennom Kinas innpass på det afrikanske markedet gjennom Kinas Afrikapolitikk. Den kinesiske operasjonelle lisensen overfor Afrika skiller seg ut i fra den Vestlige gjennom at disse heller svarer til afrikanske statsledere interesser fremfor CSR-bevegelsen. Kinas ikke-interveneringspolitikk i Afrika, har virket tiltalende for mange afrikanske ledere som i flere tiår har vært bundet opp til den Vestlig handelspolitikkens krav om reformer av deres markeder og institusjoner. Afrikanske stater har også øynet en mulighet til å utvide flyten av Utenlandske Direkte Investeringer (UDI) til sine respektive økonomier gjennom Kinas innpass. Ettersom kinesiske selskaper ikke trenger å ta de samme hensynene til CSR som Vestlige selskaper og har tilgang på billig arbeidskraft, er dette med på å skaffe kinesiske handelsaktører et økonomisk konkurransefortrinn i forhold til Vestlige selskaper. Som et resultat av dette, undergraves Vestens good governance-prinsipper av staters og selskapers økonomiske interesser. Mye kan derfor tyde på at Kinas strategi har skapt en politisk krise i den Vestlige good governance-strategien og er med på å utfordre legitimiteten til den Vestlige operasjonelle lisensen.