Fredsbyggere? : Et studie av norske NGOer på Sri Lanka

Abstract

Med utgangspunkt i diskusjonen rundt NGOers rolle i konflikter, retter jeg i denne oppgaven fokuset mot norske NGOer på Sri Lanka.

Litteraturen på feltet vektlegger NGOers komparative fordeler sammenlignet med staters bistandsarbeid i konfliktpåvirkede land. De nyliberalistiske argumentene hevder at organisasjonene er fordelaktige aktører fordi de er fleksible, kostnadseffektive, uavhengige og autonome aktører som har et tett forhold til grasrota. Den norske modellen for fred og forsoning vektlegger et tett forhold med norske NGOer, har dette bidratt til å svekke de norske NGOenes komparative fordeler på Sri Lanka.

Oppgaven finner at de norske NGOenes forhold til norske myndigheter har vært tett, men av en mer uformell karakter. Informanter fra organisasjonene mener ikke de blir tillagt retningslinjer fra Utenriksdepartementet eller Norad, men at de er oppmerksomme på hvor og hva norske myndigheter ønsker å prioritere penger til. Det har i større grad vært den srilankiske konteksten som har styrt bistandsarbeidet til de norske NGOene.

Innen fredsbygging kan NGOene jobbe innen fire dimensjoner; sikkerhet, politisk rammeverk, forsoning og sosioøkonomisk grunnlag. De norske NGOene har drevet noe forsoningsarbeid på grasrotnivå, men har i all hovedsak gitt humanitær bistand og utviklingshjelp. Disse aktivitetene har blitt svært politiserte, både på grunn av konflikten i seg selv, men også på grunn av Norges rolle som tilrettelegger under fredsprosessen på Sri Lanka.