Statsbudsjettet i oljeøkonomien 1990-2007 : De små skritts politikk tross en stadig større pengesekk?

Abstract

Budsjettering handler om å fordele begrensede midler på konkurrerende formål, noe som nødvendiggjør politiske prioriteringer. Trass dette har ett spørsmål stått spesielt sentralt i studiet av offentlig politikk og finanser: ”Does politics matter?” Innenfor en inkrementalistisk forståelse av budsjetter vil lite endres fra det ene året til det andre. Det foretas aldri noen årlig revurdering av samtlige budsjettposter og således blir den fremste indikatoren på neste års budsjett, fjorårets bevilgninger. Oljeindustriens bidrag til statens inntekter har imidlertid plassert Norge i en særstilling. For 1995 skulle samtlige av statens 35 oljemilliarder dekke underskuddet på statsbudsjettet. For 2007 ble det innstilt 57 milliarder til samme formål, i tillegg til en anslått avsetning til oljefondet på 308 milliarder. Ved å analysere finansinnstillingene i perioden 1990 til 2007 besvarer oppgaven følgende problemstilling: Hvordan påvirker oljeinntektene politikernes ambisjoner og handlefrihet i statsbudsjettene? Og på hvilken måte inkluderes de fremtidige oljeinntekter i utgiftsbeslutningene?

Som analysens resultater viser er det identifiserbare forskjeller mellom politikernes handlefrihet og ambisjoner i en situasjon preget av knapphet, og en kontekst i skyggen av voksende oljeinntekter. Selv om overføringene opptar en stadig større andel av ressursene synes oljevelstanden å gi finansielt rom for nye ambisiøse satsinger. Analysen peker på flere momenter som henspeiler på politikernes vanskeligheter med å begrense utgiftsveksten når den økonomiske situasjonen endres fra knapphet til overflod. Samtidig byr oljeinntektene også på utfordringer, og politikerne ønsker ikke å forskuttere fremtidige oljeinntekter i beslutningene – snarere får man omsider en bred oppslutning om oljefondet og handlingsregelen. Dette er en politisk selvbegrensning som kan tolkes som både nødvendig og teoretisk interessant.