Abstract
ENERGIPOLITISK ØST-VEST-SAMARBEID: ØKONOMISKE OG UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITISKE PERSPEKTIVER. EN KOMPARATIV ANALYSE AV DE TYSKE, FRANSKE OG AMERIKANSKE MYNDIGHETERS POLITIKK TIL URENGOI-AVTALENE (1981/82) OG DET EUROPEISKE ENERGICHARTER (1991).
Tema:
Energipolitiske avtaler mellom vestlige land og (eks-) Sovjet.
Problemstilling:
Problemstillingen er tre-delt:
1: Hvorfor valgte Vest-Tyskland og Frankrike å delta i Urengoi-avtalene?
2: Hvorfor gikk USA imot Urengoi-avtalene?
3: Hvorfor valgte Tyskland, Frankrike og USA å delta i Det europeiske energicharter?
Forklaringsvariabler:
Statenes handlingsvalg drøftes isolert ut fra:
1: Energispesifikke (forsyningssikkerhet),
2: Økonomiske (eksport og investeringer), og
3: Utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser.
Analyse:
Avtalene analyseres som to distinkte case, med en etterfølgende sammenlignende drøfting av casene. Analysen av statene foretas i et komparativt perspektiv.
Hovedkonklusjoner:
A: CASE 1- URENGOI-AVTALENE
USAs utenriks- og sikkerhetspolitiske vurderinger ble overordnet andre hensyn, og utløste en politisk motivert motstand mot Urengoi-avtalene ut fra forventninger av at avtalene ville medføre økt sårbarhet og svekket maktposisjon i forhold til Sovjetunionen.
Prosjektets utforming skapte etter Vest-Tysklands og Frankrikes mening en intens gjensidig avhengighet med langsiktige samarbeidsperspektiver som ga stor tillit til stabile energiforsyninger. Sovjetisk gass skulle redusere sårbarheten knyttet til den store importen av risikoforbundet Midt-Østen-olje. Gass-avtalenes sterke kobling til motsalg av utstyr og teknologi var et vesentlig element i antakelsene av at Sovjet ville holde avtaleforpliktelsene. Sterk avhengighet av å sikre nye eksportoppdrag til en kriserammet industri var i seg selv en meget sterk motivasjonsfaktor bak avtalene. Avhengigheten av energiimport og eksportoppdrag medførte at det ble for kostbart for Bonn og Paris å etterkomme USAs ønsker og press. Statenes utenriks- og sikkerhetspolitikk ga rom for de andre interessene innledningsvis. Senere i prosessen spilte de en mer aktiv rolle m.h.t. å holde statene fast ved avtalene. Urengoi-avtalene ble en kritisk test på statenes interdependensepolitikk østover, og det ble viktig å gjennomføre prosjektet for ikke å skade disse interessene.
B: CASE 2 - DET EUROPEISKE ENERGICHARTER
For både Tyskland, Frankrike og USA er deltakelsen i Charter-prosessen forklart med intensjoner om å avhjelpe problemene innenfor energiproduksjonen i eks-Sovjet. Dette for å forhøye produksjonen utenfor Persia-gulfen og begrense avhengigheten av MidtØsten/OPEC. Eks-Sovjets energisektor er avhengig av vestlige ressurser for å snu produksjonsfall og realisere et stort utvinningspotensiale for gass og olje. Gjennom Charteret søker statene å stimulere til økt bedriftssamarbeid mellom øst og vest ved å påvirke utformingen av energi- og konkurransepolitikken i øst. Charteret skal fundamentere visse prinsipper og normer som signatarene skal legge til grunn i sin politikk-utforming. Gjennom å bygge opp et regime tar statene videre sikte på å sikre flyten av energi ved å avverge politisk motiverte forstyrrelser.
Sterke økonomiske interesser i eksport til, eller investeringer i, eks-Sovjets energisektor er en minst like sterk motivasjonsfaktor bak statenes deltakelse i Charter-samarbeidet. I analysen er vekten lagt på betydningen av vestlige investeringer. Potensialet er stort for vestlige energiselskaper i øst, noe som bl.a. indikeres gjennom interessen for å etablere Joint Ventures. På grunn av stor usikkerhet m.h.t. den framtidige økonomiske og politiske utviklingen har imidlertid kommersielle selskapene etterspurt en politisk beskyttelse for investeringene. Ved hjelp av samarbeidet tar de vestlige statene sikte på å legge regulerende bindinger på eks-Sovjets framtidige politikk overfor vestlige selskaper, hvor målet er å sikre markedsorienterte rammevilkår og en liberalisering av handelen. For USA har det vært viktig å delta i samarbeidsprosessen for å sikre like konkurransevilkår for de amerikanske selskapene og delta i utarbeidelsen av konkurransereglene.
Innenfor et utenriks- og sikkerhetspolitisk perspektiv er det viktigste momentet at statene gjennom å etablere et saksspesifikk regime tar sikte på å styrke og institusjonalisere den gjensidige avhengigheten, skape forpliktelser og fremme gjensidige interesser for å stabilisere reformprosessen i øst, og bidra til å skape styrte overganger der målet er å kooptere eks-Sovjet inn i den vestlige politisk-økonomiske modellen.
Statenes politikk til de to analyserte energipolitiske samarbeidsprosjektene er ikke bare bestemt av avgrensede energispesifikke interesser, men så avgjort også av hensyn til mer vidtrekkende økonomisk og politisk stabilitet.