Konstitusjonell sedvanerett : politisk konstruksjon eller juridisk verktøy?

Abstract

Statsforfatningsrett er et felt der statsvitenskap, juss og historie smelter sammen. Læren om konstitusjonell sedvanerett er et emneområde som nettopp gir muligheten til å se disse tre fagene i sammenheng mer enn hva som vanligvis gjøres. Problemstillingen i oppgaven lød: ”Finnes det egentlig noen lære om konstitusjonell sedvanerett, og når og hvorfor ble den i så fall etablert i norsk statsrett?” De sentrale begrepene ”lære”, ”konstitusjonell” og ”sedvanerett” står i fokus og blir viet stor plass. Først defineres de slik de tolkes i dag. Senere kritiseres de ut fra om de egentlig gir noen reell veiledning når en skal definere en norm som konstitusjonell sedvanerett eller ikke. Videre følger en listing av alle de normer som defineres som konstitusjonell sedvanerett. Denne listen er ment å være uttømmende og den inneholder i alt 12 ulike normer av konstitusjonelt sedvanerettslig art. Kapittel 3 tar for seg spørsmålet om når både læren og de enkelte normene etablerte seg. Spørsmålene løses ved hjelp av sentrale statsforfatningsverk fra rundt forrige århundreskifte som primærkilder. I tillegg ble noen tidsskrifter gjennomgått samt nyere litteratur som har undersøkt noen av normene mer grundig. Deretter ble det satt frem ulike forslag på hvorfor en slik lære etablerte seg. Utgangspunktet ble her tatt i to ulike historiske tilnærminger, representert ved Seip og Sejersted. Ut fra disse ble flere forklaringsalternativer lagt frem. Konklusjonene i oppgaven antyder at det er et stort omfang av normer som er av konstitusjonell rang, men som ikke har samme beskyttelse som de nedskreven reglene i grunnloven. Etter å ha sett på de ulike kriteriene til læren om konstitusjonell sedvanerett, er det også tvilsomt om en kan snakke om en egentlig ”lære”. Ettersom det er skrevet svært lite om emnet, var det vanskelig å kartlegge når ”læren” oppstod, antakeligvis var det rundt begynnelsen av 1900-tallet. Den mest sannsynlige forklaringen på hvorfor den oppstod, er nok at den har kommet til gjennom mange små skritt over lang tid, jf. Sejersted, og ingen bevisst helhetlig plan, jf. Seip. Til slutt ble noen ideer for videre forskning lagt frem.