| dc.description.abstract | MILJØRETTET HELSEVERN I BYDELENE SOGN OG ST.HANSHAUGEN/ULLEVÅL. EN STUDIE AV PRIORITERINGENE PÅ BYDELSNIVÅET.
Studien har hatt to siktemål:
l: Å utdype og beskrive begrepet miljørettet helsevern.
2: Å undersøke om miljørettet helsevern er et prioritert felt i bydelene Sogn og St.Hanshaugen/Ullevål, og å undersøke hvordan bydelene ivaretar ansvaret kommunehelseloven pålegger dem når det gjelder overvåkings-ansvar, informasjonsansvar og tiltaks- og tilsynsansvar.
I 1988 desentraliserte Oslo kommune helse- og sosialtjenestene til 25 bydelsutvalg og deres respektive bydelsforvaltninger. Bydelsutvalgene er helse- og sosialutvalg som har full vedtakskompetanse i henhold til bestemmelsene i kommunehelseloven. Oslo helseråd ble på samme tid lagt ned, og den nye etat for miljørettet helsevern ble opprettet. Bydelene skulle nå få et større ansvar i å drive forebyggende helsearbeid i bydelene. Miljøetaten fikk bl.a til oppgave å veilede bydelene i spørsmål der de ikke selv har spesialkompetanse.
Denne studien har konsentrert seg om miljørettet helsevern, som i tillegg til helsestasjons-virksomhet, helsetjeneste i skoler og opplysningsarbeid kommer innunder kommunehelselovgivningen.
Miljørettet helsevern defineres slik i kommunehelselovens paragraf 4a-l: "Miljørettet helsevern omfatter de faktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Miljørettet helsevern omfatter omgivelseshygiene, sosiale miljøfaktorer, ulykkesforebyggende arbeid og ernæringsarbeid."
Oppgavens problemstillinger ble knyttet til tre hypoteser, behovshypotesen, aktørhypotesen og styringshypotesen, som ble testet på det empiriske materialet. Hypotesenes faktorer var forventet å skulle være med på å styre prioriteringene som ble foretatt i bydelene i l99l.
Kildene som er brukt i undersøkelsen er bydelenes årsrapporter og langtidsprogrammer, bystyrereferater fra Oslo kommune, veiledningsmateriell fra Helsedirektoratet, Miljøetaten og kommunen, og til slutt andre forskningsrapporter om reformene i Oslo kommune. Undersøkelsens resultater bygger på dette materialet, og på intervjuer gjort med tilsammen 20 personer, både i bydelene og i andre kommunale organer.
Resultatene fra undersøkelsen viser at miljørettet helsevern ikke er et høyt prioritert felt i bydelene Sogn og St.Hansha- ugen/Ullevål. Bydelenes aktiviteter er for det meste rettet mot eldreomsorgen og arbeid for barn og funksjonshemmede. Når det gjelder ivaretagelsen av overvåkingsansvaret som kommunehelseloven pålegger dem, lider dette av at forholdene i Oslo kommune er uoversiktelig. Bydelsaktørene som er faglig ansvarlige for miljørettet helsevern mister helhetsoversikten, og kommunikasjonen mellom dem, politikerne og andre etater er til tider mangelfull.
Forklaringen på det miljørettede helsevernets lave status i begge bydelene er å finne i en kombinasjon av de tre hypotesenes faktorer. Likevel, det er "styringshypotesen" som viser seg å forklare bydelens prioriteringer på beste måte. Bydelene har satset sterkt på de budsjettprioriteringene som ble foretatt i bystyret og i byrådet, og her var ikke miljørettet helsevern nevnt i forbindelse med aktivitetene i bydelene. Det er heller ikke utarbeidet noen strategier eller veiledningsnotater rettet mot bydelene i dette arbeidet. Bydelene arbeider svært isolert med dette feltet, og savner en større interesse fra sentralnivået i kommunen når det gjelder miljørettet helsevern. Den lave interessen fra de sentrale kommunale myndigheter ser derfor ut til å påvirke bydelenes innsats på dette feltet. | nor |