Ideologiske mål og pragmatiske midler? : En analyse av endringer i amerikansk Irak-politikk

Abstract

Oppgavens undersøker i hvilken grad USAs Irak-politikk var ideologisk forankret i 2006, og om politikken fikk et større innslag av pragmatisme i løpet av 2007, sammenliknet med 2006. Dette undersøkes på bakgrunn av Philip H. Gordons påstand om at så er tilfelle. I 2006 var USAs målsetting i Irak seier, definert som etablering av et enhetlig demokratisk Irak. Dette skulle oppnås gjennom samarbeid med, og styrking av de irakiske sentralmyndighetene. Gjennom 2007 var det tydelig at George W. Bush nedjusterte målet for USAs engasjement i Irak fra et enhetlig demokratisk Irak til det mindre klare målet om et fritt Irak. Videre var ikke ambisjonen lenger seier i Irak slik det var i 2006, men det mer moderate målet om suksess. I 2006 inngikk USA allianse med sunnimuslimske stammer i Anbar-provinsen. Allianseetableringen bryter med en ideologisk motivert politikk og viser tydelige innslag av pragmatisme. Som politisk middel bryter alliansen med målet om et demokratisk Irak. Den styrker stammestrukturen og ikke-statlige aktører som i irakisk kontekst har vært en samfunnsmessig erstatning for en svak stat (Long 2008). Slik sett støtter USA en samfunnsstruktur som ikke står i overensstemmelse med målet om å etablere en demokratisk stat. I oppgaven argumenteres det for at alliansene kan være et forsøk på å balansere Irans innflytelse i Irak. Siden 2003 har USA støttet etableringen av en sjiadominert og Iran-vennlig regjering. For å svekke Irans innflytelse vil alliansene med sunnimuslimske stammer være et effektivt middel. Den målmessige justeringen og innslaget av nye samarbeidspartnere kan være indikatorer på at Irak ikke lenger er USAs løsning for opprettholdelse og utvidelse av det amerikanske maktgrunnlag i regionen. Dette kan indikere at USAs fokus i regionen har endret seg vesentlig siden 2006 fra Irak til en konfrontasjon av Iran. Ved inngangen til 2006 var Irak ansett som et regionalt fyrtårn og eksempel til etterfølgelse i retning av regimeendring og demokratisering. Ved utgangen av året var målsettingen om en regional demokratisk reform ikke lenger mulig å spore direkte. Gjennom 2006 og 2007 var det tydelig at Iran i økende grad ble ansett som en trussel for USA der Bush-administrasjonen forsterket sine allianser i regionen for å skape en felles front mot Irans innflytelse. I oppgaven tolkes dette som en mulig balanserende handling for å begrense, og om mulig, hindre en Iransk maktkonsentrasjon. USA er pragmatisk i anvendelse av midler. Målet om regimeendring spores ikke eksplisitt på målsettingsnivå gjennom 2007, noe som indikerer en klar nedjustering de ideologiske trekkene i USAs regionale politikk. Oppgavens funn styrker Philip H. Gordons (2006) påstand om at Bush doktrinens tid er passé, og at administrasjonens Irak-politikk er endret i en retning av pragmatisme.