Det norsk-russiske havmiljøsamarbeidet : En casestudie av russisk politikk i lys av Allisons teoretiske rammeverk

Abstract

Lofoten og Barentshavet er noen av verdens rikeste havområder når det gjelder forekomst av fisk, sjøfugl og marine pattedyr, og mange av disse bestandene er internasjonalt verneverdige. Miljøtilstanden i havområdene er relativt god, og de fremstår fortsatt som rene og rike. Menneskelig aktivitet har imidlertid hatt til dels store konsekvenser på enkelte områder. Forvaltning av Barentshavet er et klassisk internasjonalt miljøproblem hvor det hersker inkongruens mellom politiske domener på den ene side og økosystemer på den andre siden. Barentshavets miljøtilstand avhenger ikke bare av norsk politikk, men også i stor grad av russisk miljøforvaltning. Fra norsk side blir derfor miljøsamarbeidet med Russland prioritert høyt, spesielt når det kommer til områder som har betydning for havmiljøet i nord

I denne sammenheng er det derfor viktig å forstå russisk politikk ovenfor havmiljøsamarbeidet med Norge. Hvorfor forholder den russiske part seg positive til et slikt samarbeid med Norge? Kan russisk politikk på dette området best forstås som et resultat av en enhetlig aktørs beregninger, som et resultat av det russiske systemets oppbygning eller som et resultat av forhandlinger mellom enkelte aktører og organer innen den russiske forvaltningen? Oppgaven søker å forklare den russiske politikken ovenfor havmiljøsamarbeidet ved hjelp av det teoretiske rammeverket utviklet av Allison (1969). Disse tre teoretiske perspektivene bidrar med ulike konseptuelle linser i forståelsen av den russiske politikken. En slik fremgangsmåte gjør det mulig å se på dynamikken mellom interne og eksterne faktorer og hvordan disse bidrar til å forme den russiske politikken på dette området.