| dc.description.abstract | NASJONALISME OG DEMOKRATI I RUSSLAND. EN DEMOKRATI-TEORETISK STUDIE AV ALEKSANDER SOLSJENITSYN.
Utgangspunktet for oppgaven er de voksende nasjonalistiske strømningene i Russland under og etter kommunismens avvikling og fall. Jeg griper fatt i en tradisjon og retning innenfor russisk åndsliv med røtter tilbake til forrige århundres slavofili - den kulturalistiske retning. Dennes fremste representant er fortatteren Aleksander Solsjenitsyn. Min oppgave er en studie av Solsjenitsyns politiske skrifter sett i forhold til vestlig demokratieori. Problemstillingen er tredelt: Er Solsjenitsyn demokratisk? Hvordan utfordrer han vestlig demokratiteori? Hva kan mine konklusjoner på disse to spørsmålene ha å si for hvordan den pågående utvikling i Russland bør vurderes?
Dermed er dette en oppgave med et demokratiteoretisk perspektiv. Måten jeg går frem på er som følger. Med utgangspunkt i Carl Cohens demokratibegrep, og særlig hans forsvar og rettferdiggjøring av demokratiet, som representerer et liberalt perspektiv på det, sammenlignes Solsjenitsyns demokratisyn mot dette. Dette er oppgavens tyngste del. Men et forslag til politisk system i Russland Solsjenitsyn lanserte i 199O, settes opp mot Robert A. Dahls betingelser og garantier for et demokratisk (polyarkisk) system. Dette for å se hvor demokratisk Solsjenitsyn er når han setter sine ideer ut i en slags praksis.
Foruten Solsjenitsyns politiske skrifter, beskrives også Solsjenitsyns demokratisyn med bakgrunn i den tradisjon han står i, den totalitære erfaring han bærer med seg og sett i forhold til en annen russer, Andrej Sakharov. Sakharov er i en mer vestlig orientert russisk tradisjon, og er trukket inn for å kontrasteres til og slik bidra til å klargjore det særegne ved Solsjenitsyns perspektiv.
Oppgaven ender opp med en konklusjon som påstår at det er rimeligst å kalle Solsjenitsyn demokratisk, til tross for klare uenigheter med Cohen. Solsjenitsyn er demokratisk, men står for et annet demokratisyn enn Cohen.
Solsjenitsyns utfordring mot vestlig demokratiteori ligger i hans krav om at ethvert samfunn må forankres i moralske absolutter. Det krever en oppfatning av det felles beste i forkant av den demokratiske prosess. Et felles beste som setter grenser og rammer for enkeltindividets valgfrihet Cohens demokratibegrep utelukker en slik oppfatning, siden det innebærer at noen vet bedre enn jeg selv hvordan jeg bør leve mitt liv. Det fremstår for Cohen som et grunnleggende udemokratisk ståsted. Når jeg likevel hevder Solsjenitsyn er demokratisk, er det fordi hans grunnleggende respekt for enkeltmennesket og forakt for det totalitære, tvinger ham ut av det autoritære ståsted, og fordi han ønsker at alle mennesker skal bli istand til å styre seg selv. Skal det være mulig må imidlertid individet, ifølge ham, erkjenne sin nasjonale tilhørighet og de moralske absolutters eksistens
Avslutningsvis antyder jeg at mine konklusjoner maner til varsomhet i å avvise nasjonalistiske og fremmede tankeretninger som ikke-demokratiske, uten først å ha sett nærmere på deres faktiske innhold. I sin russiske sammenheng fremstår Solsjenitsyn og kulturalistene som et fredelig og mer håpefullt alternativ for den russiske utvikling, enn den mer aggressive og ekskluderende nasjonalisme. Samtidig er de et alternativ til omfavnelsen av alt det vestlige Kulturalistene og Solsjenitsyn peker på og står for en linje i russisk historie som gir håp om en fredelig utvikling rotfestet i russisk tradisjon. | nor |