Abstract
Tema for oppgaven er bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i Horten og Lørenskog kommune. Bosettingsarbeidet i Norger er basert på kommunal frivillighet. Hvert år sender Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) en henvendelse til landets kommuner med en anmodning om å bosette flytkninger. Kommunestyret vedtar deretter hvor mange de ønsker og bosette. Vedtaket om antall flyktninger kommunen velger å bosette er ikke bindende og kommunene er ikke forpliktet til faktisk å bosette i tråd med kommunestyrenes vedtak. Staten har ingen sanksjonsmyndighet overfor kommunenes beslutning om bosetting av flyktninger.
Problemstillingen i oppgaven er; hvilke faktorer påvirker Horten og Lørenskog kommunes handlingsvilje i forhold til bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag? For å besvare denne problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i iverksettingsteori. Innenfor iverksettingslitteraturen er det vanlig å skille mellom to hoved¬tilnærminger – en som fokuserer på iverksettings¬prosessen som en ovenfra og ned prosess og en annen som ser på den som en nedenfra og opp prosess Disse hovedretningene har blitt presentert i oppgaven og jeg har benyttet en revidert utgave av Van Meter og Van Horns iverksettingsmodell. Modellen som er utgangspunkt for analysen, består av følgende variabler; standarder og målsettinger, ressurser, kommunikasjon mellom styringsnivåene, strukturelle og økonomiske forhold, lokal diskurs og trekk ved iverksettingsenhetene. Variablene har blitt operasjonalisert slik at de kunne anvendes på det empiriske materialet.