| dc.description.abstract | NORSK VALUTAKURSPOLITIKK 1971-90
Forklaring av norsk valutakuspolitikk fra Bretton Woods sammenbruddet i 1971 og frem til ecu-assosiasjonen av kronen i 1990 er temaet for oppgaven. Besvarelsen tar utgangspunkt i en antakelse om at politikken og beslutningene er en funksjon av to uavhengig varabler: For det første de dominerende interesser som preger samfunnet og sentrale aktørers problemdefinering. Disse interessene kan deles i økonomiske interesser, som utrykk for næringslivet og liberalister, og politiske interesser som utrykk for de som definerer nasjonal styring overodnet og forfekter økonomisk nasjonalisme. For det annet er omgivelsene av stor betydning. Norges utenriksøkonomi og oljeavhengigheten gjør oss følsomme for internasjonal økonomi og valutamarkedet. De uavhengige variablene antas å ha stor betydning for hva slags beslutninger myndighetenen treffer, ikke bare som rammefaktor, men også fordi det gir føringer for hva slags type beslutningsprosess vi får. Og hvordan beslutningen organiseres og gjennomføres har også stor betydning for hva slags politikk som blir utfallet. Allisons rasjonell politikk modell gir utfall som forutsatt, mens kompleks organiasjon kan føre politikken i en retning som ikke er planlagt.
Empirien bekrefter studiens hovedhypotese, at både omgivelser og dominerende interesser i stor grad bestemmer politikken. Svært ustabile omgivelser leder til rasjonell politikk uavhengig av interesser. Når økonomiske interesser dominerer, er det sannsynlig med rasjonell politikk beslutningsprosess. Av dette kan man slutte at det ved økonomisk interessedominans er størst mulighet for å få en politikk som ønsket og planlagt. Politisk interessedominans kjennetegnes av ulike problemdefineringer og tilfeldige allianser mellom aktører, noe som utfra empirien fører til kompleks organisasjon beslutningsprosess og undergraving av myndighetenes styringsevne på sikt: Valutamarkedet er en uavhengig aktør utenfor den ordinære beslutningsarenaen, hvor Norges Bank og regjeringen regulerer og kontrollerer. Dette markedet bryter inn og overtar styringen av valutakursen når kronens faste verdi kommer for langt bort fra likevektskursen, den kursen som skaper balanse i landets økonomi. Dermed bestemmes utfallet av spekulanter, uavhengig av nasjonale mål: Det blir ustabilitet og liten nasjonal styring, dette er destruktivt for både økonomiske og politiske interesseaktørers problemdefinering.
Konklusjonen, på bakgrunn av materialet, er at politiske interesser bare kan dominere og påvirke politikken i korte perioder, fordi den økonomiske politikken i det lange løp er underlagt grunnleggende økonomiske mekanismer. Den nasjonale selvråderetten er bare formell. Økonomien er overordnet politikken, og innenfor det mulighetsområdet som kurspolitikken kan føres er det bare økonomiske interesser som kan bestemme, med rasjonell politikk beslutningsprosess. | nor |