90-årenes Fredskorps : en effektiv organisasjon for gjennomføring av de mål Stortinget har fastsatt?

Abstract

90-ÅRENES FREDSKORPS - EN EFFEKTIV ORGANISASJON FOR GJENNOMFØRING AV DE MÅL STORTINGET HAR FASTSATT? Regjering og Storting har de senere år understreket at de ressurser som stilles til disposisjon for den norske utviklingshjelpen skal nyttes så effektivt som mulig for å nå målene med bistanden. Formuleringene knyttet til forholdet mellom mål og virkemidler i nøkkeldokumentene for norsk bistand avspeiler et praktisk-politisk rasjonalitetsideal. Fredskorpset utgjør en del av den offentlige bistanden til utviklingslandene. Det er blitt påpekt at virksomheten i organisasjonen har vært for tilfeldig planlagt og at utvikling og fremdrift i de forskjellige prosjektene først og fremst har vært avhengig av den enkelte fredskorpser. Ved å knytte rasjonalitetsidealet til de to beslektede begrepene maksimering og konsistens retter jeg i denne oppgaven oppmerksomheten mot noen betingelser for at Fredskorpset skal kunne være en effektiv organisasjon for gjennomføring av de mål Stortinget har fastsatt. Et sentralt anliggende i oppgaven er at Fredskorpsets utviklingshjelp må være i samsvar med de overordnede mål og prinsipper som er utformet for norsk bistandspolitikk. Samtidig bør Fredskorpset være resultatorientert i den forstand at organisasjonen er tilpasset forhold i mottakerlandene. Dette betyr for det første at bistanden må være i tråd med de nasjonale utviklingsplaners problem-beskrivelse, mål og syn på virkemidler. Videre må Fredskorpsets bistand, som i hovedsak består av personellbistand, være egnet til å møte personalbehovet i utviklingsbestrebelsene generelt og i de sektorene hvor de mest sårbare befolkningsgrupper befinner seg spesielt. For å kunne trekke konklusjoner og hvorvidt 90-årenes Fredskorps innfrir disse betingelsene klargjør jeg først hvilke variabler som er relevante i analysen av ulike syn på utvikling og hvilke sammenhenger det eksisterer mellom variablene. Dette begrepsapparatet settes så inn i en bredere utviklingsteoretisk sammenheng som for det første understreker variablenes sentrale plass i ulike utviklings-perspektiv. Samtidig danner utviklingsteoriene sammen med variablene bakgrunn for min beskrivelse og drøftelse av utviklingsbegrep, mål, strategivalg og syn på årsakssammenhenger i (1) de sentrale bistandspolitiske dokumentene, (2) i Fredskorpsets strategi og retningslinjer for 90-årene. Utvalget av informasjonen her er styrt av Fredskorpsets aktivitet i landene. 90-årenes Fredskorps synes å innfri det jeg i oppgaven har definert som betingelser for en effektiv oppfølging av bistandspolitiske mål. Fredskorpsets tilnærming til utviklingsproblematikken er i samsvar med mål og syn på virkemidler som kommer til uttrykk i de sentrale bistandsdokumentene. Samtidig er Fredskorpset resultatorientert i den forstand at organisasjonen kan sies å være tilpasset forholdene i de to mottakerlandene oppgaven tar for seg. Med dette mener jeg at virksomheten er i tråd med myndighetenes utviklings- begrep, mål og syn på virkemidler. Bistanden lar seg dermed integrere i de nasjonale utviklingsplanene. Videre er den faglige bistanden i Fredskorpset godt egnet til å møte personalbehovet på et faglig mellomnivå i utviklings-bestrebelsene generelt og i de sektorene hvor de marginaliserte befolknings- gruppene befinner seg spesielt. Imidlertid tyder personellutviklingsstudier på at knappheten på personell er størst når det gjelder personell med høy utdanning. 90-årenes Fredskorps har ikke kapasitet til å møte dette behovet. Et annet problem er at Fredskorpsets bistand i 90-årene koster mye. Organisa-sjonen har i dag et budsjett på 70 mill. kroner, og et spørsmål oppgaven reiser er om den bistandsformen Fredskorpset representerer er den best egnede utviklingshjelpen målgruppen kan gis tatt i betraktning kostnadene. Trekk ved personellutviklingen i Zambia og Botswana indikerer at finansielle overføringer som kan bidra til å bygge opp et fond for lønning og faglig arbeidskraft i mottakerlandene i mange tilfeller hadde vært å foretrekke.