Reorganisering og samordning : en studie av omstilling innen omsorgstjenestene

Abstract

Problemstillingen i denne oppgaven er knyttet til kommunenes helse- og sosialtjeneste, avgrenset til det som ofte kalles hjemmebasert omsorg eller "pleie-, rehabilitering og omsorgstjenestene" (PRO-tjenestene). Dette har sammenheng med en omfattende forsøksvirksomhet i kommuner og bydeler hvor man søker nye organisasjonsmodeller for å møte endrede behov i befolkningen, utvidet lokalt ansvar og en strammere økonomi. Temaet er belyst ved en reorganiseringsstudie fra en bydel i Oslo, og hovedspørsmålet er hvilke konsekvenser reorganisering ser ut til å ha hatt for tjenestenes virksomhet. Det rasjonelle organisasjonsperspektivet (Scott 1981, Gulick 1937), og et virkemiddelperspektiv for organisasjonsutforming i offentlig virksomhet (Egeberg 1984, 1989) ligger til grunn for oppgaven. Det betyr at visse trekk ved organisasjonen betraktes som potensielle virkemidler for å nå visse mål Organisasjonsutforming blir dermed et virkemiddel på linje med andre virkemidler i offentlig politikk. Faglig samordning står sentralt i oppgaven. Årsaken er dels at samordning av PRO-tjenestenes virksomhet var en av intensjonene med å innføre ny organisasjonsstruktur. Vel så viktig er det at faglig samordning er sentralt når man betrakter de ulike elementene i reorganiseringen på teoretisk grunnlag. Datagrunnlaget er en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. Jeg benytter noe skriftlig dokumentasjon samt intervjuer og en spørreskjemaundersøkelse blant ansatte i bydelen. De ansatte i avdelingen for PRO-tjenester rapporterte om endringer i egen atferd etter reorganiseringen. Indikasjoner på endring er deres kontaktmønster og endringer på eget saksområde (Egeberg 1984, Christensen l985, Stigen 1991). Dette er i hovedsak som man kunne forvente når man drøfter de ulike elementene av formelle endringer som reorganiseringen omfattet på teoretisk basis. Hvorvidt man kan karakterisere endringene som faglig samordning avhenger av hvordan man definerer samordningsbegrepet. Det er et begrep som ofte blir brukt uten at man spesifiserer betydningen av det. Jeg har drøftet to oppfatninger som fører til ulike konklusjoner. I tillegg til faglig samordning mener jeg begrepene dominans og innordning er relevante for å beskrive og drøfte konsekvenser av reorganiseringen. Et inntak til å forstå dette er å betrakte deltjenestenes kunnskapsgrunnlag i forhold til kategoriene teoretisk basert kunnskap og praksiskunnskap (Wærness 1989), og hvilken betydning dette har for forholdet mellom deltjenestene.