Reorganisering av departementene : en studie av regjeringsskrifters betydning for utvikling av departementene fra 1920 til 1999

Abstract

Reorganisering av departementene: En studie av regjeringsskifters betydning for utvikling av departementene fra 1920 til 1999 Hovedfunnet i denne hovedfagsoppgaven er at det er begrenset sammenfall i tid mellom regjeringsskifter og strukturell endring av departementene fra 1920 til i dag. I år med skifte til ettpartiregjeringer er det mer endring enn for koalisjonsregjeringer, mens det ikke er mulig å registerer noen signifikant forskjell mellom flertalls- og mindretallsregjeringer, hvilket kan henge sammen med at omorganisering av regjeringsapparatet i stor grad blir sett på som regjeringens domene. Det er bare for ytre endring det er sammenfall (endring som omfatter flere departementer; flytting av kontorer eller avdelinger mellom departementer eller opprettelse/nedleggelse av departementer - i oppgaven betegnet som). Ytre endring utgjør 28,5% av endringene i perioden fra 1920 til i dag, og i år med regjeringsskifter er det 50% flere berørte avdelinger av slike endringer enn i år uten regjeringsskifter. For andre typer endring (indre endring - endring som barer berører et departement) er det ikke mulig å registrere noe sammenheng med regjeringsskifter. Et annet markant trekk ved utviklingen er at den er skrittvis og at det er stor grad av endring i forbindelse med første og annen verdenskrig. Når det ikke er mulig å registrere noe sammenfall i tid mellom regjeringsskifter og strukturell endring generelt kan det bety at det ikke er noen generell sammenheng mellom disse to variablene, og implisitt at politikere i liten grad styrer den strukturelle utviklingen. Men antakelsen i oppgaven er en annen; at endringsprosessene er mer kontinuerlige og at politisk styring også er mer kontinuerlig; den skjer i stor grad gjennom politiske signaler som administrasjonen følger opp på sikt. Om en ny regjering har tatt mål av seg å endre et eller flere departementers organisering ved sin tiltredelse er dette prosesser som kan ta tid og hvor det derfor ikke vil være direkte sammenfall i tid mellom omorganisering og regjeringsskiftet. Oppgaven baserer seg på opplysninger hentet hovedsakelig fra Statskalenderen for årene 1920 til 1999, samt Stortingsdokumenter og enkelte sekundære historiske kilder. Utviklingen av departementene fra 1920 til i dag karakteriseres av følgende trekk: * Det har skjedd en klar vekst i antall avdelinger og departement siden 1920 (perioden frem til idag sett over ett), men med en nedgang i antall enheter i perioden 1988 til 1993. * Departementene har blitt større enheter med flere avdelinger, og variasjonen i størrelsen på departementene har økt. * Endringsvolumet (pr.år) er noe nær fordoblet siden 1920. * Det er stor grad av endring knyttet til yte hendelser som første og annen verdenskrig. * Eldre departementer er hovedsakelig dominert av indre endring, mens unge departementer er dominert av ytre endring. Dette bildet nyanseres av enkelte områder som utsettes for stadig endring og tilpasning til endrede samfunnsforhold (som for eksempel næringspolitikkens plassering og forbrukerpolitikk, familiepolitikk og sysselsettingsspørsmål). * Det er generelt ikke forskjell mellom endringsvolum for år med og uten regjeringsskifter. * For ytre endring er endringsvolumet høyere ved regjeringsskifter enn ellers. * I år med skifte til ettpartiregjeringer er den ytre endringsaktiviteten dobbelt så høy som i år med skifte til koalisjonsregjering. * Det er ikke signifikant forskjell i endringsnivå for ytre endringer mellom skifte til flertalls- eller mindretallsregjeringer.