| dc.description.abstract | NORSK FORSIKRINGSPOLITIKK I EN ÅPEN VERDENSØKONOMI
EN ANALYSE AV SAMSPILLET MELLOM EN MER ÅPEN VERDENSØKONOMI OG ENDREDE RAMMEBETINGELSER FOR NORSKE FORSIKRINGSSELSKAPER
Et aktuelt spørsmål innen statsvitenskapelig forskning, er hvordan endringer utenfor landets grenser påvirker handlingsrommet for myndigheters valg, eller endrer de forutsetningene som har ligget til grunn for tidligere handlingsvalg (Keohane og Milner 1996). Bakgrunnen for hovedoppgaven er nettopp ønsket om å studere samspillet mellom en mer åpen verdensøkonomi og endringer i norske myndigheters politikk. Som et case har jeg valgt å studere norsk forsikringsnæring: Hvordan påvirker en mer åpen verdensøkonomi norske myndigheters politikk overfor norske forsikringsselskaper? Oppgaven baserer seg på kvalitativ metode. Personlige intervjuer med representanter fra myndigheter og forsikringsselskaper, er en viktig del av datainnsamlingen.
Bakgrunnen for å studere forsikringssektoren, er at næringen gjennomgår betydelige strukturendringer. Som følge av deregulering og harmonisering av regelverk mellom land, har næringen blitt mer internasjonal og konkurransepreget. Gjennomføringen av EØS-avtalen og EØS-direktivene, har gitt utenlandske forsikringsselskaper vid adgang til å investere i Norge på bakgrunn av reglene i sitt hjemland. Selv om innslaget av utenlandske forsikringsselskaper i Norge foreløpig har vært beskjedent, hevder norske selskaper at konkurransen fra utlandet medfører konsekvenser (Korsvold, 1998): Den skjerper konkurransen og retter oppmerksomheten mot betydningen av likeverdige konkurransevilkår. Fusjonen mellom skadeforsikringsselskapene til Storebrand og svenske Skandia vinteren 1999, samt Storebrands beslutning om å etablere et eget livsforsikringsselskap i Irland for å unngå "særnorske" regler, viser at utviklingen reiser utfordringer, både for næringen og norske myndigheter.
For å drøfte problemstillingen, fremsetter oppgaven tre hypoteser om sammenhengen mellom en mer åpen verdensøkonomi og endringer i norske forsikringsselskapers rammebetingelser de siste 10-15 årene: Hypotese 1: "Harmonisering av regelverk og Norges internasjonale forpliktelser, legger sterke føringer på norske myndigheters forsikringspolitikk". Denne hypotesen blir drøftet for å undersøke på hvilken måte EØS samarbeidet og Norges deltakelse i GATS og OECD, påvirker norske myndigheters forsikringspolitikk. Hypotese 2 er: "Utenlandske forsikringsselskaper har konkurransefortrinn overfor sine norske konkurrenter". Hypotese 3 lyder slik: "Internasjonalisering av det norske forsikringsmarkedet påvirker markedsstrukturen og forsikringsselskapenes virksomhet, slik at eksisterende rammebetingelser blir satt under press". Formålet med hypotesene 2 og 3, er å få drøftet hvorvidt skjerpet internasjonal konkurranse og endringer i markedsforholdene, legger press på norske myndigheter om å endre deler av sin forsikringspolitikk.
De ulike hypotesene blir først drøftet hver for seg med utgangspunkt i de empiriske funnene. Deretter forsøker jeg å forklare samspillet mellom ulike årsaksforholdene ved hjelp av Stopford og Stranges (1991) modell om triangulært diplomati. Bakgrunnen for å benytte modellen om triangulært diplomati, er at den forklarer politikkutfall som et resultat av dragkamp mellom forskjellige aktører på ulike nivåer. I følge Stopford og Strange, er det ikke tilstrekkelig å fokusere på forhandlinger mellom stater for å forklare politiske endringer. Man må også ta i betraktning den innflytelse transnasjonale selskaper kan ha på politiske prioriteringer, både i direkte forhandlinger med nasjonale myndigheter, og i kraft av å treffe beslutninger som påvirker markedsforhold og ressursutnyttelse. Annen viktig litteratur er Keohane og Milner (1996) og Strange (1994).
Oppgaven viser at mange endringer i forsikringslovgivningen i Norge på 1990-tallet, endringer som har stilt selskapene friere med hensyn til kapitalforvaltning, produktutforming og organisering av sin virksomhet, kan tilskrives en mer åpen verdensøkonomi. Gjennomføringen av EØS-direktivene har hatt størst betydning: Det foreligger ingen unntak fra EØS-avtalen på forsikringsområdet. Internasjonaliseringen av det norske forsikringsmarkedet bidrar dessuten til å skjerpe konkurransen. Det er ikke tvil om at hensynet til norske forsikringsselskapers internasjonale konkurranseevne veier tyngre enn for 10-15 år siden. Men hvorvidt dette hensynet påvirker politiske prioriteringer i en slik grad at hensynet til kundenes sikkerhet blir svekket, er fortsatt usikkert. Det som imidlertid synes klart, er at en mer åpen verdensøkonomi bringer myndighetene og selskapene tettere sammen i arbeidet med å utforme en politikk som ivaretar både nærings- og samfunnsinteresser. Ofte er interessene sammenfallende. Men et tettere samarbeid skjerper samtidig interessemotsetningene, og øker omfanget av gjensidig påvirkning mellom selskaper og myndigheter. | nor |