Nasjonalisme etter imperiesammenbrudd: trekantnasjonalisme i et firkant forhold : en sammenligning av trekantnasjonalisme i et firkantforhold med utgangspunkt i etableringen av Tsjekkoslovakia i 1918 og gjenetable ring av Estland i 1991

Abstract

Nasjonalisme etter imperiesammenbrudd: trekantnasjonalisme i et firkantforhold Europakartet ved utgangen av 1900-tallet gir oss assosiasjoner til det politiske kartet vi kunne se i begynnelsen av dette århundret. Oppløsningen av Sovjetunionen (og Jugoslavia) har gitt oss et europakart og en politisk usikkerhet som ligner den vi fikk i kjølvannet av første verdenskrig. Det er fristende å bruke utfallet av mellomkrigs-tidens territorielle og politiske problemer som indikatorer på hva vi kan forvente oss av løsninger på problemer i dagens Europa. Noen politiske observatører trekker paralleller mellom utviklingstrekk i Weimar-Tyskland og Russland i dag. Det store antallet russere utenfor Russland i dag blir sammenlignet med tyskerne utenfor Weimar-Tyskland i mellomkrigstiden. Begreper som "Weimar-Russland", "weimar-russisk hjemlandsnasjonalisme", "folkerussere" og "utenlandsrussere" blir brukt både i media og blant forskere for å beskrive Russland som en ydmyket og ustabil kjempe som raskt kan bevege seg bort fra en gryende demokratiseringsprosess og over til et autoritært eller diktatorisk styre med revisjonistiske mål. Ofte baserer disse sammenlikningene seg på en frykt for at den russiske befolkningen utenfor Russland skal generere tilsvarende problemer som man fikk mellom Tyskland og statene som grenset til Tyskland i mellomkrigstiden. Enkelte hevder at likheten mellom Weimar-Tyskland og dagens Russland med hensyn til deres nasjonale problemer er åpenbare, og at statusen til russere i det postsovjetiske området utenfor Russland får en til å tenke på Tysklands forhold til Tsjekkoslovakia og Østerrike etter 1918. Andre igjen etterlyser sammenliknende analyser av Russland og russerne utenfor Russland og tyskerproblematikken i mellomkrigstiden. Det er slike problemstillinger som er utgangspunktet for denne hovedoppgaven. Nasjonalisme var en av drivkreftene bak opprettelsen av Tsjekkoslovakia i 1918 og gjenopprettelsen av Estland i 1991. Tsjekkerne kjempet først for autonomi i, og deretter for selvstendighet fra, den østerrikske delen av habsburgimperiet, mens esterne først kjempet for større autonomi i, og deretter for selvstendighet fra, Sovjetunionen. Opprettelsen og gjenopprettelsen av de to statene førte imidlertid til nye former for nasjonalisme. Tsjekkerne og esterne byttet ut selvstendighetsnasjonalismen med en nasjonalisme for bevaring av den nye staten (nasjonaliserende nasjonalisme). På grunn av det store antallet tyskere i Tsjekkoslovakia og det store antallet russere i Estland som ikke ble en del av den statsbærende nasjonen, utviklet det seg som et svar på nasjonaliserende nasjonalismen en minoritetsnasjonalisme. Objektive kjennetegn som språk eller historisk tilknytning til "etniske brødre" utenfor den statsdannelsen de var/er bosatt i, gjorde at tyskere i Tsjekkoslovakia og russere i Estland reelt eller potensielt hadde et alternativt hjemland i henholdsvis Weimar-Tyskland og Russland. Disse nasjonale hjemlandene tilnærmet seg på forskjellig måte den tyske og den russiske minoriteten i henholdsvis Tsjekkoslovakia og Estland (hjemlandsnasjonalisme). Interrasksjonen mellom slike nasjonalismer har jeg kalt trekantnasjonalisme. En slik trekantnasjonalisme blir påvirket av internasjonale aktører. Med internasjonale aktører menes stater, organisasjoner og statlige sammenslutninger. I så måte opererer trekantasjonalisme i et firkantforhold. Temaet for denne hovedoppgaven er å se på de forskjellige nasjonalismene jeg har skissert og faktorer som påvirker utviklingen av forholdet mellom slike nasjonalismer med utgangspunkt i opprettelsen av Tsjekkoalovakia i 1918 og gjenopprettelsen av Estland i 1991. Hovedproblemstillingen er: Hva er likheter og forskjeller mellom trekantnasjonalisme i et firkantforhold med utgangspunkt i etableringen av Tsjekkoslovakia i 1918 og i gjenetableringen av Estland i 1991? Analysen viser at det er betydelige forskjeller i utviklingen i hvert enkelt firkantforhold. I hovedsak er det den nasjonale institusjonaliseringen i forkant av imperiesammenbruddene og den internasjonale institusjonaliseringen i etterkant som skaper disse forskjellene. Den internasjonale situasjonen og tidspunktet for internasjonal inngripen i den nasjonaliserende politikken har i den sammenheng vært av stor betydning. Analysen danner imidlertidig et spinkelt grunnlag for å identifisere sterke kausale sammenhenger og gode generaliseringer for trekantnasjonalisme i et firkantforhold. Til det har vi tatt for oss for få analyseenheter. Den teoretisk funderte modellen som jeg har etablert for å analysere de spesifiserte firkantforholdene kan imidlertidig tjene som redskap for videre analyser av andre firkantforhold. Et neste skritt i en slik komparativ analyse kan være å ta utgangspunkt i en annen demografisk fordeling for monoriteten enn i de to nasjonaliserende statene jeg har tatt for meg for å se om geografisk plassering har en betydning for hvordan slike firkantforhold utvikler seg. Jeg har så vidt berørt Polen i forbindelse med firkantforhold i mellomkrigstiden og Latvia i forbindelse med firkantforhold i dag. Polen ble gjenetablert etter første verdenskrig og Latvia etter Sovjetunionens fall. Polen hadde en betydelig tysk minoritet og Latvia en betydelig russisk minoritet, og i begge statene var minoriteten spredt rundt i hele landet. Jeg har ikke tatt mål av meg til å forutsi hva utfallet av trekantnasjonalismen i et firkantforhold med utgangspunkt i gjenetableringen av Estland vil bli. Det vi kan håpe er at de fundamentale forskjellene vi finner mellom de to analyseenhetene også betyr at utfallet av konflikten med utgangspunkt i gjenetableringen av Estland blir annerledes enn tilfellet var med konflikten med utgangspunkt i etableringen av Tsjekkoslovakia. Jeg tenker her på Nazi-Tysklands okkupering av deler av Tsjekkoslovakia i 1938, som også var et resultat av beslutninger tatt av internasjonale aktører.