| dc.description.abstract | Sammendrag av hovedoppgaven med tittelen "Utviklingslandenes rolle i globale miljøforhandlinger. Om byttemakt og normers relevans som påvirkningsmekanismer i forhandlingene om ozonlagsregimet og biologisk mangfold regimet."
Hovedoppgaven ser på u-landenes rolle i globale miljøforhandlinger. Utgangspunktet for oppgaven ligger i et ønske om å undersøke hvorvidt den globale økologiske gjensidige avhengigheten har bidratt til at u-landene, tross sin generelt svake posisjon i verdensøkonomien i forhold til i-landene, kan påvirke globale miljøforhandlinger.
3. Tema, problemstilling og hypoteser.
A) Temaet for oppgaven.
Jeg har sett på i hvilken grad u-landene har makt i miljøforhandlinger i forhold til i-landene, hva slags type makt de har, og hvordan de via eventuell makt kan få innflytelse i forhandlingsprosessen og på -utfallet.
B) Problemstilling.
Problemstillingen som jeg har valgt for hovedoppgaven lyder som følger;
Hvorvidt, og i hvilken grad utviklingslandene har mulighet for å påvirke forhandlingsprosessen og -utfallet i globale miljøforhandlinger.
Denne er utgangspunktet for to delproblemstillinger:
1) Hva er det som gir u-landene disse mulighetene/Hvorfor får de disse mulighetene?, og
2) Hvilken av de to maktformene - byttemakt eller normer - kan spille en rolle for u-landenes påvirkningsmuligheter?[6]
Problemstillingen belyses med utgangspunkt i empirisk materiale fra casene jeg har sett på: Montrealprotokollen og Konvensjonen om biologisk mangfold.
C) Hypoteser.
Utfra problemstillingen kan man utlede følgende hypoteser;
Til tross for at u-landene generelt er svake i forhold til i-landene, kan de påvirke miljøforhandlinger gjennom byttemakt.
1) U-landene kan påvirke forhandlinger ved å appellere til normer.
Sammenfattende konklusjon
Ved å trekke muligheten for samspill frem , viser materialet at man får en slags stereoeffekt, ettersom byttemakt og normer trekker i samme retning.
Materialet viser en tendens til at i-landene ikke er villig til å ta normer innover seg, hvis ikke makt ligger i vektskålen. Normbasert innflytelse er med andre ord betinget av at u-landene har byttemakt. I-landene kan med andre ord ikke se bort fra u-landenes rimelighetsorienterte krav, fordi u-landene kontrollerer noe de har interesse av. Hvis u-landene mangler byttemakt derimot, kan i-landene velge å se bort fra hva hva som er rimelige ordninger. Har u-landene byttemakt, har i-landene ikke noe annet valg, hvis de skal kunne oppnå det u-landene kontrollerer. Dette kan også skyldes at vi har fått en såkalt samspillseffekt, hvor interesser og moral faller sammen, som gir en ekstra god grunn til å følge en bestemt linje.
De to betingelsene for at u-landene skal få innflytelse - byttemakt og normer - kan i tråd med dette tolkes som utilstrekkelige betingelser hver for seg, mens de satt i sammenheng er nødvendige betingelser for at u-landene skal kunne få innflytelse.
Man kan også se dette fra en litt annen synsvinkel. Materialet kan gi indikasjoner på et samspill mellom variablene hvor følelsen av å ha moralsk rett vil øke engasjementet, som indirekte kan virke inn på maktkanalen. Det å føle at en har viktige normer på sin side øker selvtilliten slik at en tør å engasjere seg sterkere, og et sterkere engasjement vil slå heldig ut særlig for svake stater, slik at man øker sannsynligheten for å få innflytelse.
U-landenes mulighet for innflytelse i forhandlingene har variert i vanskelighetsgrad etter hvilken fase av forhandlingene man forholder seg til. U-landene så ut til å ha betydelig innflytelse i prosessen og på selve avtalen, mens denne avtar i den påfølgende implementeringen. Det hjelper lite å ha innflytelse på prosessen og avtalen, hvis ikke bestemmelsene som tilgodeser u-landene etterleves.
[6] Begrepet "makt" og "innflytelse" vil her bety et gjennombrudd for ens interesser, generelt ved å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort (Hernes, 1975). | nor |