Statens næringsmiddeltilsyn : effekter på samordning og beslutningsatferd?

Abstract

STATENS NÆRINGSMIDDELTILSYN - EFFEKTER PÅ SAMORDNING OG BESLUTNINGSATFERD? Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har en spesiell tilknytningform og et spesielt styringsprinsipp: SNT er direkte underlagt Kongen i statsråd og styres i felleskap av syv departementer representert i SNT-kollegiet. Hovedtema for oppgaven er samordning på næringsmiddelområdet etter opprettelsen av SNT . Oppgavens problemstilling består av to deltemaer. Første deltema er samordning i SNT-kollegiet. Intensjonen med opprettelsen av SNT var å få til samordning mellom forvaltning av flere departementers lover og interesser på næringsmiddelområdet. SNTs administrasjon ble opprettet gjennom sammenslåing (horisontal despesialisering) av Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver (SKVK) og Seksjon for næringsmidler og ernæring. Andre deltema tar for seg mulige effekter av sammenslåingen på beslutningsatferden i administrasjonen. Et sentralt spørsmål vil være om man har oppnådd samordning mellom de ulike organisasjonsenhetene i administrasjonen. Med bakgrunn i et rasjonelt og et naturlig organisasjonsperspektiv har jeg utformet hypoteser om beslutningsatferden i administrasjonen. Hypotesene om samordning i kollegiet baseres på teori om kollegiale organer og samordningsteori. Empirien er samlet inn og systematisert gjennom dokumentanalyse, intervju, spørreskjema og deltakende observasjon. Analysen viser at fysisk struktur, formell normativ struktur og uformell normativ struktur har hatt betydning for beslutningsatferden i administrasjonen i ulike faser. Det er funn som tyder på at man har fått økt samordning på næringsmiddelområdet etter opprettelsen av SNT. Det er vanskelig å si om dette er en direkte konsekvens av opprettelsen. Representantene i SNT-kollegiet har ingen sterk "SNT-identitet". Ser man administrasjonen og kollegiet i helhet, er det imidlertid flere forhold som taler i retning av at man har fått samordning på næringsmiddelområdet.