Demokrati og didaktikk : en analyse av Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen i lys av Amy Gutmanns demokratiske teori om utdannelse

Abstract

DEMOKRATI OG DIDAKTIKK - En analyse av Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) i lys av Amy Gutmanns demokratiske teori om utdannelse Denne oppgaven ser på skolegang i dens funksjon som sosial reproduksjonsprosess innenfor et demokratisk samfunn. Skolen oppfattes som samfunnets instrument til å overføre eksisterende holdninger og kunnskaper, for med dette å ruste den oppvoksende generasjon til framtidige utfordringer. Dens reproduktive funksjoner deles i to: reproduksjon av samfunnets økonomiske liv (skolen som yrkesforbereder) og det politisk-kulturelle fellesskap (skolen som demokratibygger). I denne oppgaven fokuserer jeg på de sistnevnte formålene ved utdannelse, forstått som reproduksjon av demokratiet. I den anledning spør jeg: Hvordan kan utdannelse hjelpe utviklingen av et demokratisk samfunnsliv? For å svare på dette benytter jeg Amy Gutmanns demokratiske teori om utdannelse. Teorien gjør det mulig å klargjøre hvilke egenskaper samfunnsmedlemmene må ha for å kunne og ville delta i utøvelsen av demokratiet. Disse er reflekterende ferdigheter og en lojalitet overfor demokratiske verdier. Teorien gir også retningslinjer for realiseringen av egenskapene: Deltakende arbeidsmetoder, holdningsskapende undervisning og en generell organisering av skolen ut fra to demokratiske grunnprinsipper: ikke-undertrykking og ikke-diskriminering. Jeg analyserer Læreplanverket for den 10-årige grunnskolens bidrag i denne retning: planens undervisningsformer ved prosjektarbeid, dens verdi- og holdningsskapende undervisning ved det nye kristendomsfaget, samt i hvor stor grad fagplanene tillater lokalorientering og lærerautonomi. Tilblivelsesprosessen bak styringsdokumentet analyseres også. Gutmanns teori begrunner hvordan myndigheter, lærere og foreldre i samarbeid bør utvikle skolens innhold, for på denne måten å sikre både individets og fellesskapets interesser. Analysen finner følgende: L97 tillater få lokale variasjoner med hensyn til stoffvalg. Elevene følger fastlagte skoleløp som er tilnærmet like over hele landet. Dette går i stor grad på bekostning av tilpasning til lokalmiljøet, og siden lokaltilpasningen er en viktig forutsetning for bl.a. å utvikle motivasjon for moralsk sett gode handlinger, er dette uheldig. Det er imidlertid ett viktig unntak fra tendensen til høy andel nasjonalt fellesstoff: prosjektarbeid. Prosjektarbeid kvalifiserer seg som en deltakende og elev-aktiviserende metode, som fremhever elevenes selvstendighet og utvikler deres evne til kritisk tenkning. Dette tilfredsstiller den ene nødvendige betingelsen for utviklingen av demokratisk medborgerskap, reflekterende ferdigheter. I kraft av sin samarbeidslæring tilfredsstiller prosjektarbeid også langt på vei utviklingen av den andre nødvendige betingelsen i et demokratisk medborgerskap, forpliktelse overfor fellesskapet. Visse deler av skolens undervisning gir derfor grunn for håp og optimisme, mens andre deler - f.eks. religionsundervisningen - gir mer grunn til bekymring og pessimisme: Faget kristendomsundervisning med religions- og livssynsorientering (KRL) tilfredsstiller ikke analysens krav. Foruten dominerende kristen overvekt, er faget i stor grad basert på kristne premisser og religionsforståelse. Delvis fritaksrett kompenserer ikke for minoritetenes forskjellsbehandling og gir heller ikke løsning på behovet for fellesskapsverdier som utgangspunkt for elevers moralske utvikling. Strukturen og innholdet i grunnskolens fagplaner fratar lærerne deres faglige og metodiske frihet til å foreta selvstendige valg i undervisningen. Læringsmålene i den nye læreplanen er såpass detaljerte og mangfoldige at de profesjonelle kreftene gis mindre spillerom enn fordelaktig er. Analysen av tilblivelsesprosessen av læreplanen viser hvordan skolereformene på 1990-tallet markerer er ny tradisjon for læreplan-utvikling i Norge: Lærerne holdes utenfor; L97 blir initiert, utredet og revidert innen Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Konklusjonen er at manglende deltakelse i utviklingen og manglende frihet i iverksettingen av den nye læreplanen legger begrensninger på skolen som demokratisk reproduksjonsprosess.