Abstract
Veien til byen - Utbyggingen av hovedveisystemet i og rundt Oslo, på vei til den gode by.
Veien til byen - Utbyggingen av hovedveisystemet i og rundt Oslo, på vei til den gode by.
Hovedoppgaven handler om byplanlegging og byutvikling. Jeg har undersøkt hvorvidt det har skjedd en endring i oppfatningen av hva den gode by innebærer.
Ved å sammenligne dagens situasjon, hvor hovedveisystemet rundt Oslo er blitt kraftig utbygd, med spesielt de første årene etter krigen da bybygging i stor grad var synonymt med boligbygging, vil jeg undersøke om det har vært en endring i oppfatningen av hva den gode by kan være eller forståes som. Uttrykket den gode by bruker jeg som den tenkte målsetningen hos planleggerne. Et teoretisk begrep, som ligger til grunn for de iverksatte tiltak, og som endrer innhold over tid. Endring i planleggingsidealer, og oppfatninger av hvilke problemer som er mest prekære i en tid, legges til grunn for å avdekke endring i oppfatning av hva den gode by innebærer.
Jeg har tatt for meg to ulike faser i byutviklingen; Oslo i tida etter krigen med utbygging av Lambertseter, og dagens veiutbygging. Disse to periodene kan kjennetegnes av ulike byutviklingsstrategier.
Som forklaring av endring i oppfatning av hva den gode by innebærer og dermed byutviklingsstrategier anvender jeg tre forklaringskategorier. Samfunnsmessige endringer, det vil si endringer i arealmessige, økonomiske og sosiale realiteter eller betingelser. Tilflytting til byene, transportteknologiutvikling og noe om den strukturelle utviklingen i dag utgjør hoveddelen i denne variabelen. Den andre forklaringskategorien er faglig utvikling hvor jeg blant annet anvender de klassiske byteoretikere Howard og Le Corbusier som grunnlag for videre diskusjon og gjennomgang. Den tredje forklaringskategorien er politikk og prioriteringer, hvor planlegging og diskusjon rundt planleggingens dilemma, med rasjonalitet på kort og lang sikt er en del av diskusjonen.
Jeg anvender to begrep som ligger til grunn for diskusjonen om hvorvidt det har vært en endring i oppfatningen av den gode by innebærer. Byen som fenomen, byen som noe annet enn bygdene og et sted med en egen dynamikk, og byen som prosess, som kan forståes som byen i endring og bevegelse. Ved å bruke disse to begrepene som to dimensjoner i diskusjonen om byutviklingsstrategier har det vært lettere å finne forskjellene mellom oppfatningene av hva som blir sett på som den gode by.
I siste kapittelet diskuterer jeg eksplisitt hvorvidt det har vært en endring i oppfatning av den gode by innebærer sammen med en diskusjon av forklaringskategoriene. Funnet er kort fortalt at det er vanskelig å trekke frem helt klare faktorer som forklarer endring, dette er avhengig hvilke endringer og tiltak som settes igang. Videre handler siste kapittelet om hvorvidt vi kan kalle Oslo en by, og om fysiske omgivelser påvirker atferd i den grad som en skulle tro etter en gjennomgang av planer og begrunnelser for igangsatte tiltak.