Abstract
STATLIG TILBAKETREKKING FRA PETROLEUMSINDUSTRIEN SOM UTTRYKK FOR ENDRING AV DEN BRITISKE STATS POLICY-STYLE: PETROLIUM, PRIVATISERING OG LIBERALISERING
Oppgaven studerer den politisk initierte prosess for statlig tilbaketrekking av den britiske stats engasjement i petroleumsindustrien som har pågått gjennom hele 1980-tallet. De konservative regjeringene ledet av statsminister Thatcher har ved privatiseringene av de tidligere nasjonale redskap i petroleumsindustrien, British National Oil Corporation (BNOC) og Brithish Gas Corporation (BG), trukket seg tilbake fra ethvert aktivt engasjement i både produksjon og distribusjon av petroleum. Også Brithish Petroleum (BP) ble gjort gjenstand for denne strategien. Samtidig ble markedet for kjøp og salg av naturgass, som i hele etterkrigstiden bestod av en aktør - BG - forsøkt liberalisert hovedsaklig i regi av the Office of Fair Trading (OFT) og det nyopprettede Office of Gas Supply (Ofgas). Denne liberaliseringsprosessen ser ved slutten av 1991 ut til å ha nådd et gjennombrudd.
Felles for privatiserings- og liberaliseringsstrategiene var for det første at de hadde en felles ideologisk begunnelse: idèen om at både stat og industri er best tjent med en opprettholdelse av skillet mellom dem. For det andre at de hadde samme mål: en effektivisering av britisk industri ved en frigjøring av markedskreftene. For det tredje, og i vår sammenheng det mest sentrale, opplevde regjeringen en til dels sterk motstand mot sine strategier fra den berørte part selv - de privatiserte statsselskspene.
Hovedproblemstillingen er om staten, ved regjeringen, på tross av denne utviste motstanden var i stand til å opprettholde de opprinnelige målene. Med andre ord om staten var sterk nok til å stå imot det press den måtte i retning av å stanse eller modifisere strategiene. Som nevnt er privatiseringene gjennomført og liberaliseringen av gassmarkedet godt i gang, så det var derfor grunn til å spørre om prosessene var uttrykk for statens velykkede påføring av egne preferanser på tidligere statseide aktører. Det ville i så fall bryte med en tradisjonell oppfatning av den britiske stat som svak. Med utgangspunkt i denne karakteristikken av den britiske stat og dens evner til selvstendig utforming av næringspolitiske målsettinger og iverksettelse av den policy som er ment å nå målene uten at de interesser som disse strategiene berører, lykkes i å forhindre eller fordreie dem, undersøker oppgaven følgelig den statlige "policy style" i de ovennevnte prosessene. I denne sammenhengen defineres "policy style" som interaksjonen mellom variabel a); regjeringens tilnærming til problemløsing og variabel b); forbindelsene mellom regjeringene og berørte samfunnsinteresser i policy-prosessene.
Oppgaven konkluderer med at privatiserings- og liberaliseringsprosessene kan sees som utrykk for et brudd med det tradisjonelle bildet av den britiske stats policy style. Begge prosessene bærer preg av så mange elementer av selvstendig klar og lite sprikende måldannelse på den ene side, og en ekskluderende og medvirkningsavvisende holdning til policy-iverksettelse på den andre, at vi våger oss på en konklusjon om at de britiske, konservative regjeringer etablerte en ramme for beslutning og implementering som minner om en autonom stats handlinger. Konsistensen i gjennomførelsen forklares selvsagt delvis ved Tory's gjentatte valgseire, som har gitt det mulighet til å fortsette det påbegynte løpet, og dels det ideologiske, noen vil si "religiøse", fundamentet for hele politikken som ikke gav rom for å gå inn i diskusjoner om hovedlinjene.
Selv om det er flere prosesser som har foregått over ett drøyt tiår som studeres, bærer studien et sterkt preg av å være en case-studie, da den jo styres av hypotesen om at strategiene var uttrykk for en tendens: regjeringenes sterkere understreking av skillet mellom stat og samfunn, og en endring av den britiske stats policy-style som konsekvens av dette. For å belyse disse prosessene var det derfor nødvendig med bruk av et kvalitativt, variert og omfattende kildemateriale kombinert med en intensiv forskningsstrategi, hvor en viss deskriptiv detaljrikdom var nyttig om ikke påkrevet.
Studiens viktigste kilder har vært tiårets relevante Underhusrapporter, herunder Ofgas' årlige rapporter. Disse har gitt viktige, informative og må det antas, sannferdige opplysninger for innblikk i prosessene. Målsettingene om en statlig tilbaketrekking har vært ett av de viktigste, og bredest debatterte tema i britisk politikk og samfunnsliv gjennom 1980-årene, hvilket medførte en omfattende litterær produksjon med utgangspunkt i strategienes økonomiske, sosiale, rettslige og markedsrelaterte sider. Denne sekundærlitteraturen har vært et uunnværlig kildegrunnlag for oppgaven. Videre viste deler av petroleumspressen seg å være godt underrettet, og gav muligheter for en kronologisk innfallsvinkel på utviklingen av regjeringens strategier og de svar disse møttes med. Til sist var den informasjon de berørte selskapene tilveiebragte gjennom sine egne organer, nyttig som presentasjon av deres syn og handlinger underveis.