HVPU-reformen : en studie av beslutningsprosessen

Abstract

HVPU-REFORMEN - EN STUDIE AV BESLUTNINGSPROSESSEN

Tema for denne hovedoppgaven er beslutningsprosessen som førte frem til at det norske Odelsting 30. mai 1988 fattet vedtaket om "Midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under det fylkeskommunale helsevernet for psykisk utviklingshemmede". Med dette var lovgrunnlaget for HVPU-reformen lagt. Stortingsvedtaket ble fattet på bakgrunn av St. meld. nr. 67 (1986-87) fra Sosialdepartementet, Sosialkomiteens innstilling til Stortinget, Innst. S. nr. 18 (198788), og innstilling fra Sosialkomiteen til Odelstinget, Innst. O. nr. 78 (1987-88). Disse dokumentene er i store trekk i overensstemmelse med NOU 1985 Levekår for psykisk utviklingshemmede, avgitt av et utvalg oppnevnt av Sosialdepartementet i 1982 med fylkespsykiatriker Ole Petter Lossius som formann.

Vedtaket var et formelt endepunkt i beslutningsprosessen og dannet grunnlaget for den påfølgende iverksettingsfasen av HVPU-reformen. Loven innebar at ansvaret for personer med psykisk utviklingshemming som tidligere hadde tilbud innenfor HVPU (Det Fylkeskommunale Helsevernet for psykisk utviklingshemmede), ble overført til primærkommunene. Det særskilte helsevernet for psykisk utviklingshemmede ble fra 1.1 1991 overført fra fylkeskommunene til kommunene. Dette førte bl.a. til at institusjonene under HVPU-omsorgen skulle nedlegges innen utgangen av 1995. Anslagsvis 5000 mennesker med psykisk utviklingshemming hadde tilbud innenfor institusjonsomsorgen i forkant av HVPU-reformen og disse skulle etterhvert flyttes til alminnelige boliger i sine hjemstedskommuner. I tillegg kom de ca. 12000 psykisk utviklingshemmede som ikke.bodde på institusjon. De skulle også omfattes av den nye reformen. Det er derfor rimelig å betrakte HVPU-reformen som to reformer: en for dem som før var tilknyttet HVPU og en for dem som ikke var det.

Siktemålet med oppgaven var å analysere endringer i tiltak og tjenester for psykisk utviklingshemmede, eksemplifisert ved HVPU-reformen. En beskrivelse og analyse i forbindelse med endringer av tjenestetilbudet for psykisk utviklingshemmede, med hovedvekt på HVPU-reformen, er interessant ut fra et statsvitenskapelig perspektiv, fordi den omhandler den formelle saksgangen forut for vedtak i Stortinget ot dc drivkrefter og mekanismer som påvirker og opererer ved endringer i den offentlige forvaltningen.

Beslutningsprosessen som studeres her preges av en kontinuerlig interaksjon mellom forvaltningsapparatet, det politiske system og eksterne interesseaktører. Formålet har først og i remst vært å undersøke hvordan beslutningsprosessen har endret seg over tid. Var det mulig å identifisere ulike faser med tanke på beslutningenes innhold, begrunnelse og involverte aktører? Hvilke forhold kunne så forklare hvorfor beslutningenes innhold og omfang endres over tid? Dette er spørsmål som er forsøkt besvart i denne oppgaven.