Et sivilsamfunn for EU eller et EU for sivilsamfunnet? : en kritisk tilnærming til sivil dialog gjennom den økonomiske og sosiale komite i EU

Abstract

Sammendrag: Hovedmålet med denne oppgaven har vært å belyse eventuelle demokratiserende prosesser i EU med utgangspunkt i forholdet mellom sivilsamfunnet og EUs beslutningssystem. Bakgrunnen for dette valget var ønsket om å overskride dominerende syn på en parlamentarisk- numerisk representasjon som eneste alternativ til folkelig demokrati i EU, da det er reist tvil om hvorvidt Europaparlamentet evner å involvere og å gjenspeile alle berørte parters interesser - fordi sentrale og nye politiske strømninger ikke fanges opp (jf. Kerstin Jacobsson 1997). Det er også fremholdt at EUs policyutfall ikke har opphav i et balansert, verdimessig beslutningsgrunnlag (jf. Beate Kohler- Koch 1999 og Heidrun Abromeit 1998). Jeg har derfor valgt å ta for meg sivil dialog gjennom økonomisk og sosial komite (ØSK) i EU fordi denne dialogen kan oppfattes om en folkelig kanal inn mot EU- systemet. ØSK har en institusjonell forankring i EU samtidig som denne komiteen fremholdes å bestå av representanter i fra et organisert sivilsamfunn i Europa. Hovedoppgavens tidsmessige fokus er i kjølvannet av EU- Kommisjonens hvitbok om nye styreformer som ble lansert sommeren 2001. Her har jeg tatt for meg hvitboken for å evaluere hvorledes sivil dialog kan tenkes å bli gjennom ØSK. Hovedspørsmålet i denne oppgaven er: Medfører sivil dialog gjennom ØSK et faktisk demokratisk tiltak for sivilsamfunnet i EU? Oppgavens empiriske materiale har vært, foruten hvitboken, basert på observasjoner og intervjuer foretatt i ØSK våren 2001, samt dokumenter fra komiteen. For å belyse hvorvidt inkluderingsprosessene via ØSK kan oppfattes som faktiske demokratiske prosesser har jeg på bakgrunn av kritisk teori og nyere demokratiforskning utviklet et kritisk, overordnet evalueringsparameter- inklusiv prosedyrerasjonalitet. Få teoretiske verktøy belyser eventuelle demokratiske prosesser mellom et system og et sivilsamfunn der betingelsene for en normativt bedre inkludering kan måles. Ved bruk av inklusiv prosedyrerasjonalitet har jeg søkt å etablere et slikt målbart og normativt kriterium. Dette kriteriet inbefatter tre deldimensjoner; offentlighet, sivilsamfunnets rolle, og innflytelsesmuligheter. I oppgaven vurderes alle tre dimensjonene for å avklare om vi er vitne til faktiske demokratiske prosesser, eller om en slik dialog via ØSK vil innebære en ytterligere kontrollmulighet for EU. På basis av kriteriene som stilles i teorikapitlet, finner jeg at dialogen gjennom ØSK kan oppfattes som en mellomliggende offentlighet. Videre er nok en slutning at denne dialogen til en viss grad er under innflytelse fra det generelle sivilsamfunnet og at sivilsamfunnet via denne dialogen kan ha potensiale til å bli en reell premissleverandør i EUs beslutningssystem. Derfor er det per i dag ikke gitt hvorvidt vi er vitne til hva jeg fra Jürgen Habermas benevner en koloniseringsprosess og kontroll over sivilsamfunnet i EU- systemet. Det konkluderes med at det enda er et godt stykke igjen til at sivil dialog gjennom ØSK kan oppfattes som en prosess i samsvar med kriteriene for inklusiv prosedyrerasjonalitet og dermed reelle demokratiske prosesser for sivilsamfunnet.