Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:26:01Z
dc.date.available2013-03-12T09:26:01Z
dc.date.issued1994en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationAasmundstad, Per Kristian. Utviklingen av særskilte enheter i norske departementer. Hovedoppgave, University of Oslo, 1994en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14702
dc.description.abstractUTVIKLINGEN AV SÆRSKILTE ENHETER I NORSKE DEPARTEMENTER -EN ANALYSE UT FRA ET INSTITUSJONELT ORGANISASJONSPERSPEKTIV Oppgavens tema er en analyse av opprettelser og senere utvikling av særskilte fag- og organisatoriske enheter i norske departementer. Det dreier seg om fire kategorier. internasjonale enheter, informasjonsenheter, planleggingsenheter og enheter for administrativ utvikling. En enhet er klassifisert som alt fra en enkeltstilling til en avdeling innenfor departementsstrukturen, som har ett av disse feltene som sin hovedarbeidsoppgave. Utgangspunktet er at alle enhetskategoriene har fått stor utbredelse. Det teoretiske utgangspunktet er institusjonell organisasjonsteori. Særlig legges stor vekt på isomorfi- begrepet, som jeg knytter til et myte- perspektiv (Meyer og Rowan 1977) inne slik institusjonell teori. Isomorfi er i oppgaven ensbetydende med strukturlikhet. Særlig er jeg opptatt av isomorfi slik det er beskrevet av DiMaggio og Powell (1991) og deres artikkel, "The Iron Cage Revisited". Her mener forfatterne å kunne påvise at det finner sted en utvikling i retning mindre variasjon, dvs. mot ensartethet mht. strukturelle løsninger for organisasjoner innen et organisasjonsfelt. En slik utvikling kan mot isomorfi kan altså knyttes til et myte- perspektiv, og to ulike fortolkninger av dette; en standard og en instrumentell fortolkning. En standard fortolkning vil se utvikling mot ensartethet som resultat av imitasjon, normer eller press. En slags deterministisk utvikling, uten særlig grad av rasjonalitet og intensjonalitet til grunn. En instrumentell fortolkning er også fundamentert innenfor en institusjonell tilnærming, dvs. at organisasjonsutvikling foregår innen for gitte institusjonaliserte rammer. Innslag av vilje og evne til styring av organisasjonsutviklingen vil likevel være til stede. I teoridelen blir det også fremsatt to alternative hypoteser om hva slags gyldighetsområde isomorfi med sannsynlighet vil ha. Enten kan man tenke seg at det er hele organisasjonsstrukturen som endres, eller det er mulig å tenke seg at det er sub- enheter og deler av organisasjoner som er utsatt for samme type press og påvirkning og dermed er de som i første rekke utvikler likhetstrekk i struktur. Det siste er beskrevet gjennom tesen om multistandardorganisasjoner (MSO) (Røvik 1992). Med denne teorien som utgangspunkt ser jeg på om den er egnet til å gi forklaringer på utviklingen av særskilte enheter. Er oppblomstringen av slike enheter et resultat av prosesser som styrer utviklingen for departementene mot ensartethet i strukturelle og organisatoriske løsninger. Ettesom såvidt mange kategorier enheter er med i analysen, vil denne for det meste foregå på et mikro-nivå. Det innebærer at det er utviklingstrekk for hele departementsstrukturen som i første rekke er i fokus. Ut fra en standard fortolkning ventes en utviklingsprosess for uten særlig grad av forarbeid. Fra en instrumentell venter en nettopp slik forarbeid, konkrete forslag og handlingsplaner for hvordan departementstrukturen samlet skal og bør organisere sin virksomhet. Disse planene venter jeg først og fremst å finne beskrevet i større forvaltningsutredninger og andre sentrale policy- dokumenter. Planene og forslagene ventes å komme fra politiske myndigheter, eller autorative sentra enten for departementene samlet, eller for en kategori enheter. Selve empiri-delen består derfor først av en ren beskrivelse av utviklingen av de fire typer enheter hver for seg. Deretter følger en nøyere beskrivelse av de første opprettelsene innen hver kategori og en gjennomgang av de mest sentrale utredninger og policy- dokumenter. Det er for om mulig å bringe på det rene hvorvidt det forelå planer og konkrete planer som passer til en styringstanke innenfor en instrumentell fortolkning, eller om fravær av slike planer heller støtter en standard fortolkning om en ureflektert tilpasning til samfunnsutviklingen. Analyse-delen er et forsøk på å stille de empiriske funn opp mot de teoretiske perspektiver og prinsipper problemstillingen bygger på. Først analyseres utviklingen ut fra forutsetningen for isomorfisk endring. Deretter knyttes funnene opp mot forventninger ut fra såvel en standard som en instrumentell fortolkning. Integrert i hver av fortolkningene ses det også på trekk som kan samsvare med tesen om multistandardorganisasjoner. Hovedfunnene en sitter igjen med, er ikke entydige i den forstand at en av fortolkningene kan forklare alle trekk i utviklingsprosessen(e) på en overbevisende måte. Begge kan sies å representere delforklaringer på hvordan og hvorfor særskilte enheter utviklet seg innenfor departementene. Mest i samsvar med en standard fortolkning er; at det ligger få konkrete forslag eller vedtak til grunn for prosessen, utviklingen kan i de fleste tilfeller ses som en tilpasning til en generell samfunnstvikling, det har tilsynelatende ikke vært vurdert alternative organisatoriske løsninger ved opprettelsene. Funn som støtter en instrumentell fortolkning er; For enkelt-etableringer har det vært mulig å identifisere konkrete forslag som er fulgt opp, særskilte enheter er ikke de eneste organisatoriske løsninger innen sitt område, det er differensiering både innen og mellom kategoriene mht. organisatorisk løsning for de enheter som er opprettet. Selve det faktum at enheten har fått en meget omfattende utbredelse styrker tesen om en isomorfisk utvikling. MSO-resonnementet får delvis støtte i og med at ulikhetene i utviklingsprosessene er større mellom enn innen enhetskategoriene. Alt i alt er det så mange funn som er i tråd med de teoretiske forutsetninger at tesen om isomorfisk endring må sies å være en interessant tilnærming til studiet av endring- og organiseringsprosesser innen offentlige organisasjoner.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecthovedoppgave stasvitenskap DEWEY: Departementsinndeling:norge:sentralforvaltning: norge:Regjeringen:sentralforvaltning: norge:sentralforvaltning:Statsrådet: norge:sentralforvaltning:en_US
dc.titleUtviklingen av særskilte enheter i norske departementer : en analyse ut fra et institusjonelt organisasjonsperspektiven_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorAasmundstad, Per Kristianen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aasmundstad, Per Kristian&rft.title=Utviklingen av særskilte enheter i norske departementer&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1994&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-35581
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo656en_US
dc.identifier.bibsys940646919en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata