Sosialpolitikk i EF og barrierer mot overnasjonal lovgivning

Abstract

SOSIALPOLITIKK I EF OG BARRIERER MOT OVERNASJONAL LOVGIVNING Problemstilling Denne hovedoppgaven drøfter årsakene til De vesteuropeiske fellesskapenes (EF) vanskeligheter med å etablere en overnasjonal sosialpolitisk lovgivning. Jeg tar utgangspunkt i det sosial charter av 1989 og det sosiale chapter av 1991. Mitt formål er å undersøke hvilke faktorer som har vært avgjørende for charterets og chapterets skjebne og bestemmende for den sosialpolitiske utvikling i EF. De sentrale spørsmål: (1) Hvilke organisatoriske og institusjonelle forhold har svekket fellesskapets sosialpolitiske handlingsevne? (2) Hva har fått medlemsland i EF til å avvise sosialpolitiske initiativ? Det er særlig Storbritannia som har representert den avvisende holdningen, og jeg tar derfor utgangspunkt i Storbritannia under spørsmål (2). Forklaringsmodell og metode Oppgavens avhengige variabel er EFs kollektive handlingsevne i sosialpolitikk. Mer allment ønsker jeg å si noe om hvilke problemer som er forbundet med internasjonalt samarbeid og etablering av overnasjonal lovgivning. Jeg bruker fire analytiske perspektiver, knyttet til fire forklaringsfaktorer eller uavhengige variabler. Det første er et rasjonelt organsisasjonsperspektiv, som tar utgangpunkt i antakelsen om at det i EF som organisasjon finnes institusjonelle forhold, dvs. formell normativ struktur, som svekker fellesskapets handlingsevne. De tre neste analytiske perspektivene er aktørperspektiver. De bygger i korthet på antakelsen om at det finnes bestemte trekk ved medlemslandene som kan gjøre overnasjonal sosialpolitikk vanskelig. Den første aktørrelaterte innfallsvinkelen legger vekt på at holdninger til sosialpolitikk, på nasjonalt og overnasjonalt nivå, må ses i sammenheng med partipolitiske og ideologiske holdninger til statens rolle i økonomien og i samfunnet. Den andre innfallsvinkelen tar utgangspunkt i antakelsen om at medlemslandenes holdninger til suverenitet og overnasjonalitet vil påvirke den kollektive handlingsevnen hva overnasjonal sosialpolitikk angår. Den tredje aktørorienterte innfallsvinkelen legger vekt på at eksistensen av ulike sosialpolitiske modeller i forskjellige medlemsland vil gjøre utformingen av overnasjonal sosialpolitikk innenfor EF vanskelig. I analysen av formell normative struktur benyttes et rasjonelt organisasjonsperspektiv. Dette innebærer en analyse av fastsatte sosialpolitiske målsetninger, sosialpolitiske bestemmelser, virkemidler, deltakelsesrettigheter, beslutningsrettigheter og avstemningsregler. Jeg kartlegger relevante bestemmelser, og støtter meg også på foreliggende faglitteratur som beskriver og analyserer disse forhold. I analysen av aktørrelaterte forklaringsfaktorer vil jeg benytte innholds- og argumentasjonsanalyse av uttalelser som gir beslutningstakernes begrunnelser for sine standpunkter. For å kartlegge motivene bak den britiske holdning, vil jeg under analysen primært gjennomgå uttalelser som regjeringens representanter har fremført i Underhusets debatter. Konklusjoner Analysen av institusjonelle faktorer viser at EFs formelle normative struktur gjør organisasjonen dårlig egnet til å utforme overnasjonal sosialpolitikk. Av analysen av aktørrelaterte faktorer, som er konsentrert om Storbritannias politikk, viser at den britiske regjeringen har henvist til liberalistisk ideologi, nasjonal suverenitet og nasjonal sosialpolitisk modell som motiver for sin motstand.