Likestilling og religionsfrihet : en analyse av likestillingslovens unntak for indre forhold i trossamfunn, 1974 - 2002.

Abstract

Forholdet mellom religionsfriheten og kvinners rettighetsvern er en viktig normativ teoretisk diskusjon. Dette er to sett med rettigheter som ikke uten videre kan realiseres samtidig. Oppgavens tema har utgangspunkt i en undring rundt unntaksbestemmelsen for indre forhold i trossamfunn i likestillingsloven, jf. § 2 andre ledd. Dette gir trossamfunn autonomi i spørsmål som er nært knyttet til deres religionsutøvelse. Unntaket ser ut til å stå i et motsetningsforhold til likestillingslovens formål om å forby alle former for kjønnsdiskriminering. På den ene siden får vi et diskrimineringsforbud som skal gi et vern mot kjønnsdiskriminering, og på den andre siden får vi en unntaksbestemmelse som gir trossamfunn en diskrimineringsrett. Dette leder videre til en antagelse om en mulig konflikt mellom kvinners rettighetsvern og religionsfriheten. Hvordan norske myndigheter avveier forholdet mellom dem er derfor en interessant problemstilling. Jeg gjør en kronologisk tilnærming til en dokumentanalyse. I analysen undersøker jeg hvorvidt norske myndigheter har et bevisst forhold til den mulige konflikten som de to settene med rettigheter utgjør, hvilke hensyn som er blitt tatt og på hvilken måte forholdet mellom kvinners rettighetsvern og religionsfriheten har vært drøftet normativt. Hvordan har de eventuelt har klart å unngå å svekke kvinners rettighetsvern, eller om det rett og slett er et problem som er blitt forbigått i stillhet? Videre ser jeg på hvilket meningsinnhold som blir gitt henholdsvis religionsfrihet og kvinners rettighetsvern, og hvordan dette påvirker forholdet mellom dem. Jeg følger prosessen rundt de lovbestemmelsene i likestillingsloven fra det første høringsutkastet fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet kom i 1974, og fram til 2002 hvor likestillingsloven gjennomgikk en omfattende reformprosess. Oppgavens teoretiske rammeverk er basert på Carol Lee Bacchis ”What’s the problem?”-tilnærming som er en form for diskursanalyse. Bacchi understreker at studiet av offentlig politikk må ha fokus på problemer som konstruerte og ikke som problemer per se. Hun mener problemer må forstås som konstruerte og ikke som objektive eller direkte beskrivelser av virkeligheten. Valget av Bacchis form for diskursanalyse som metode knytter seg til min forståelse av likestillingsloven som sosialt konstruert. For å besvare problemstillingen skisseres noen operasjonelle kategorier basert på Bacchis metode. Kategoriene er utarbeidet for å kunne plukke problemet kjønnsdiskriminering fra hverandre i de ulike representasjonene i diskursen. Med utgangspunkt i noen internasjonale bidrag på feltet, presenteres ulike teoretiske posisjoner i debatten rundt kvinners behov for et diskrimineringsvern i møte med gruppers krav om religiøs autonomi. Disse gir substansielt innhold til de operasjonelle kategoriene i analysen. For å oppsummere hovedfunnene i analysen, ser det ut som kvinners rettighetsvern i Norge på mange måter blir tatt for gitt. Detter står i et motsetningsforhold til den faktiske situasjonen, hvor kvinners diskrimineringsvern i møte med religionsfriheten blir en rettighet med vikeplikt. Det som ikke problematiseres i denne sammenheng, er det manglende vern for enkelte grupper av kvinner dette medfører, ei heller mulige implikasjoner av en slik likestillingspolitikk. Samtidig blir religionsfriheten gitt et stort institusjonelt rom, blant annet i den tette samarbeidsform som eksisterer mellom stat og kirke. Oppgavens konklusjon er at likestilling som prinsipp på mange måter fortsatt er et kontroversielt spørsmål, også i Norge.