Abstract
FRA BEVEGELSE TIL PARTI? EN ANALYSE AV FRAMVEKSTEN AV FREMSKRITTSPARTIENE I DANMARK OG NORGE PÅ 1970-TALLET
Denne oppgaven tar for seg framveksten av Anders Langes Parti i Norge og Fremskridtspartiet i Danmark på 1970-tallet. Ved stortingsvalget i Norge og folketingsvalget i Danmark i 1973 dukker disse nye politiske partiene opp på hørefløen. Dette er en ny situasjon i de to landene. Særlig de konservative partiene, Høyre og det Konservative Folkepartiet får en ny konkurrent.
I oppgaven ser vi nærmere på hva ALP i Norge og FRP i Danmark står for. Vi analyserer de to partienes ideologiske profil i forhold til liberalisme og populisme ved å se nærmere på de to panienes manifester ved valget i 1973. I utgangspunktet var dannelsen av de to partiene bl.a. en protest mot den utbyggingen av formelle partiorganer som hadde foregått i de borgerlige partiene. Vi analyserer derfor organisasjonsprofilen for å se på dannelsesprosessen, innflytelsesforholdet mellom og antallet av ulike partiorganer, og endringen i de to partienes vedtekter. Til slutt ser vi på de to partienes velgerprofiler for å finne årsaker til at de to partiene slår igjennom ved valget i 1973. Vi ser bl.a. velgernes yrkesbakgrunn, holdning til skattesenkning, tillit til politikerne og plassering på H-V skalaen.
Våre analyser viser at ALPs ideologiske profil i 1973 i hovedsak må sies å være preget av det vi kaller klassiske sosialliberale standpunkter. Imidlertid inneholder også manifestet klare høyrepopulistiske standpunkter. FRPs ideologiske profil derimot er i langt sterkere grad dominert av høyrepopulistiske standpunkter.
I forhold til den organisatoriske profilen er begge de to partiene i utgangspunktet løst organiserte bevegelser med en dominerende leder. ALP er det av de to partiene som i størst grad forsøker å bygge opp partiorganisasjonen etter mønster av de etablerte partiene i perioden 1973-77. Dette kan i stor grad relateres til Anders Langes død i 1974, og vanskeligheten med å forsette en karismatisk lederstil uten en dominerende leder. I FRP i Danmark derimot er det nettopp Mogens Glistrups tilstedeværelse som forhindrer utbyggingen av en tradisjonell partiorganisasjon, og FRP fortsetter dermed som en løst organisert bevegelse i perioden 1973-77.
I analysen av velgerprofilen er våre funn for ALP i Norge stort sett i overensstemmelse med tidligere funn om FRP i Danmark. For velgere fra arbeiderpartier er overgangen til ALP i 1973 størst i gruppen som er høyreorienterte, og har lav tillit til politikerne. For tidligere mellomparti og Høyrevelgere er overgangen til ALP i 1973 størst i gruppen som er høyreorienterte, og har ønske om skattelettelser.