| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg folks tilfredshet med barnehagetjenesten i kommunen. Hvorfor sier noen at de er fornøyde, mens andre sier at de er misfornøyde?
Datamaterialet ble samlet inn i 1993 som del av prosjektet "Brukere, betalere, borgere- den enkeltes forhold til kommunen". Kommunestørrelse, dekningsgrad på barnehagplasser i kommunen, alder, inntekt, utdanning, kjønn, småbarn i familien, behovsdekning (dekket av kommunen/andre/udekket behov/ikke behov), partitilknytning og oppfatning av best egnede omsorgsarena for barnetilsyn er valgt som uavhengige variabler. Bivariat logistisk regresjonsanalyse viser at det er en negativ sammenheng mellom tilfredshet og kommunestørrelse. Barnehagedekning, behovsdekning, inntekt, utdanningsnivå, kjønn, alder, samt småbarn i familien viser en signifikant sammenheng med tilfredshet. Holdning til arena for barnetilsyn er ikke signifikant.
Multivariat logistisk regresjonsanalyse viser at: størst betydning for tilfredshet har variablene kommunestørrelse og behovsdekning. De som bor i mindre kommuner er mer tilfredse enn de som bor i store kommuner. De som har fått behovet for barnetilsyn dekket av kommunen er mer tilfredse enn de som får behovet dekket av private eller har et udekket behov for barnetilsyn. Menn er mer tilfredse enn kvinner, de med høyest utdanning er minst fornøyde sentrumsvelgere er mer tilfredse enn høyrevelgere og småbarnsforeldre er mindre fornøyde enn de som ikke har småbarn i familien. I sum kan vi si at behov, egeninteresse og kunnskap om tjenesten sannsynligvis har stor betydning for å forklare variasjon i tilfredshet. En mulig tolkning på de store forskjellene i tilfredshet mellom store og små kommuner er at en er mer avhengig av offentlige tjenesteløsninger i byer, og at man står mer utsatt til dersom det er mangler ved tilbudet. Høy sosioøkonomisk status er forbundet med lav tilfredshet. | nor |