En analyse av rasjonalen bak det brå kastet i sør-afrikansk politikk ved de Klerks overtakelse som president : analyse av rasjonalen bak det brå kastet i sør-afrikansk politikk ved de Klerks overtakelse som president

Abstract

EN ANALYSE AV DET BRÅ KASTET I SØR-AFRIKANSK POLITIKK VED DE KLERKS OVERTAKELSE SOM PRESIDENT. Problemstillingen i denne hovedfagsoppgaven er: Hva var rasjonalen bak det brå kastet i sør-afrikansk politikk som kom ved F. W. de Klerks overtakelse som president? Dette analyseres med hensyn på grunntemaet forhandlinger med, og derigjennom politiske rettigheter til, landets svarte flertall. Jeg har siktet mot å utlede fyldige resonnementer knyttet til alternative strategivalg de Klerk stod overfor da han overtok som president. Problemstillingen er analysert i lys av 3 utfordringer med tilhørende dikotomiserte aktørkonstellasjoner: -> Politiske holdninger blant de svarte -> Politiske holdninger blant de hvite -> Det internasjonale samfunn Kapitlene 1.3. og 3 gir henholdsvis en kortere historisk bakgrunn for innføringen av apartheid-systemet og en sammenlikning av presidentene Botha og de Klerks holdning til temaet politiske rettigheter til landets svarte flertall. Når det gjelder teoretisk perspektiv i oppgaven, har jeg valgt en rasjonell aktør-tilnærming for å belyse og tolke de empiriske data. Graham Allison og James Coleman er forfattere jeg har valgt å bygge på i denne sammenheng. Samtidig har jeg trukket inn Gudmund Hernes, Robert Keohane og Joseph Nye for å utdype det teoretiske perspektivet ved fruktbare begreper som kan brukes i forlengelsen av rasjonell aktør-tilnærmingen. I kapittel 4 er de Klerks posisjon i forhold til de dikotomiserte aktørkonstellasjonene analysert. Blant de særlig sentrale momentene jeg har kommet fram til som nødvendiggjorde en ny politisk kurs fra de Klerks side, er at ANC (African National Congress) og deres alliansepartnere beviste en stor grad av kontroll over det svarte grunnplan utover 1980-tallet. Dette i motsetning til den svarte aktør som Botha hadde satset på: IFP (Inkhata Freedom Party) og deres leder Mangosuthu Buthelezi. Samtidig la ANC i siste halvdel av 1980-årene mer vekt på en forhandlingsløsning i forhold til tidligere understreking av den revolusjonære vei. Det hvite regimet hadde bevist at det ikke lot seg beseire militært, mens det var for svakt til å fullstendig passivisere landets svarte flertall. Den demografiske utvikling var imidlertid skremmende for de Klerk da det befolkningsmessig har blitt en stadig sterkere ikke-hvit dominans, en utvikling som synes å fortsette. På bakgrunn av dette var det rasjonelt å gå inn for et politisk kompromiss mens regimet ennå kunne legge en del av premissene. Blant de hvite velgerne foregikk det på 1980-tallet en betydelig politisk polarisering. de Klerks parti kom i et klassisk sentrumspolitisk dilemma da den konservative aktørgruppen vokste seg stadig sterkere, samtidig som de reformvillige hvite fikk et revitalisert alternativ i det liberale opposisjonspartiet DP (Democratic Party). Behovet for et betydelig politisk initiativ vokste. Det var rasjonelt å komme til en politisk ordning med ANC og deres allianse-partnere også utfra økonomiske perspektiver. De økende internasjonale sanksjonene bidro til å forverre en økonomisk situasjon preget av stagnasjon eller bakegang. Samtidig mistet den konstruktive samarbeidslinjen oppslutning blant aktørene i det internasjonale samfunn. Et, fra de Klerks synspunkt, gledelig trekk i det internasjonale samfunn på slutten av 1980-tallet var imidlertid sammenbruddet i Øst-Europa og Sovjetunionen. Et ANC uten støtte fra den tidligere kommunistiske supermakten ble sett på som en mer overkommelig aktør i et forhandlingsperspektiv. Til slutt i oppgaven (kapittel 5) har jeg foretatt en konkluderende analyse av rasjonalen bak det brå kastet i sørafrikansk politikk ved de Klerks overtakelse som president. Jeg har også her i statsvitenskaplig terminologi kort kommet inn på hva slags politisk system som evt. kan bli utfallet av den pågående politiske prosess.