Abstract
EN BEDRE ORGANISERT STAT. PERSPEKTIVER PÅ FORVALTNINGSFORMER; POLITISK STYRING OG DEMOKRATISKE VERDIER
Formålet med oppgaven har vært å drøfte endel problemstillinger rundt det å organisere og reformere det administrative apparatet i et representativt demokrati.
Jeg har tatt utgangspunkt i den offentlige utredningen "En bedre organisert stat 1989:5". Hensikten har ikke vært å drøfte denne, men snarere å problematisere temaer knyttet til det den tar opp.
For det første har jeg drøftet det normative grunnlaget for statlig organisering, for å vise hvilke sentrale dilemmaer som må forenes gjennom politisk organisering.
For det andre har jeg forsøkt å belyse problemer forbundet med administrative endringsprosesser. Dette blir gjort dels ved bruk av organisasjonsteoretiske grep, og dels ved å henvise til empiriske undersøkelser.
For det tredje har jeg skissert to ulike - men utfyllende - modeller for å belyse politisk organisering. Disse har røtter i idehistorien, og tar utgangspunkt i ideene om det suverene individ og det suverene folk. Den ene modellen fokuserer på at institutsjonene skal aggregere interesser, den andre at de skal integrere preferanser. Min hypotese har vært at disse modellene - ved å forme de på måter som gjør de mer dagsaktuelle - kan gi et nyttig inntak for å belyse de prinsippielle problemstillinger som drøftes i "En bedre organisert stat".
For det fjerde har jeg benyttet de to ulike demokratimodellene for å belyse sentrale styringsprinsipper - en nasjons levende konstitusjon. Dette har skjedd gjennom en teoretisk drøfting hvor jeg har forsøkt å vise hvordan de ulike styringsprinsippene kan tolkes ulikt etter hvilken demokratimodell som benyttes.
For det femte har jeg kategorisert hvilke deler av utredningen som lar seg beskrive utifra hver enkelt modell, samtidig som jeg har forsøkt å vise hvordan man kan bygge inn de hensyn som utredningen nevner inn i administrative strukturer. Jeg har her også kommet med noen generelle inntrykk om utredningen.
Hovedkonklusjon
Jeg mener modeller forankret i idehistorien kan være nyttige for å si noe om de prinsipielle betraktninger som forekommer i utredningen. "En bedre organisert stat" er likevel primært opptatt av hvilke formelle juridiske tilknytningsformer overordnede politiske institusjoner skal ha til underordnede. Derfor har jeg latt utredningen spille en underordnet rolle, og heller fokusert sterkere på dilemmaer i statsstyre og problemer knyttet til endringsprosesser. I tillegg har min påstand vært at et demokratis utfordringer når det gjelder institusjonell utvikling må sees i forhold til om de klarer å skape balanse i det tidløse dilemmaet mellom politisk autoritet og individuell autonomi.