Opposisjon og demokratisering i Namibia og Zambia

Abstract

OPPOSISJON OG DEMOKRATISERING I NAMIBIA OG ZAMBIA Temaet for denne oppgaven er fremveksten av opposisjon og politisk pluralisme i den tredje verden generelt og Afrika spesielt. Jeg har valgt å studere nærmere to land i det sørlige Afrika, nemlig Namibia og Zambia. Disse landene har i løpet av de siste årene begge etablert regimer med fri politisk konkurranse. En del av hensikten med studien er å avklare hvordan eksterne aktører, som FN, indirekte kan legge grunnlaget for stabile demokratiske regimer. Mitt teoretiske utgangspunkt er Robert Dahls bok "Polyarchy" (1971) og hans betingelser for et system av offentlig utfordring. I kapittel 1 redegjør jeg for at jeg i denne oppgaven vil undersøke samsvaret mellom Dahls betingelser og situasjonen i Namibia og Zambia. Men i tillegg tll denne klassifiseringen, legger jeg opp til en sammenligning mellom de to landene. Og slik kommer også mitt fokus på eksterne forhold inn i bildet. Jeg vet at FN har vært svært aktiv under Namibias selvstendigshetsprosess og vil undersøke om FN indirekte har vært med å legge grunnlaget for oppfyllelsen av Dahls betingelser for polyarki. Dahl omtaler slik ekstern påvirkning, men gir den ingen grundig behandling i "Polyarchy". Jeg mener det er både interessant og relevant og undersøke slik påvirkning (av meg kalt "type 1") - ikke minst på bakgrunn av den nye normative konsensus i internasjonalt samarbeide (liberal-pluralistisk demokrati etc.) og at FN i dag ser ut til å åpne for en intervenerende rolle i freds-, forsonings- og demokratiseringsprosesser verden over. I kapittel 1 redegjør jeg også for at mitt opplegg indikerer bruk av komparativ metode innenfor rammen av politisk evaluering (avklare samsvar mellom norm og virkelighet). Begge disse tilnærmingene presenteres. Jeg viser at jeg i utfra mylderet av "komparative metoder" har valgt å ta utgangapunkt i Robert Yins kontekst-orienterte to-case-tilnærming. Til slutt gir jeg enkelte kildekritiske vurderinger. I kapittel 2 presenterer jeg Dahls betingelser og utvikler et sett spørsmål jeg kan stille i en senere analyse. Spørsmålene ordnes i fem temaer: 1) Historiske forhold, 2) sanksjonsmakt og økonomisk makt, 3) pluralisme og rettighets-tankegang, 4) elitens politiske kultur og 5) eksterne krefters rolle. I kapittel 3 og 4 følger en hovedsakelig deskriptiv gjennomgang av henholdsvis Namibias og Zambias nyere politiske historie. Fremstillingen tar sikte på å vise hvordan opposisjonens fremvekst og etableringen av flerpartisystem foregikk i de to landene. Kapittel 5 inneholder først en analyse og sammenligning på bakgrunn av spørsmålene og temaene fra kapittel 2. Deretter ser jeg nærmere på i hvilken grad de to landene har erfaring med ekstern assistanse av type 1. Etter en sammenfatning og konklusjon, følger en kommentar knyttet til problemet med å etablere pluralisme og demokrati i land splittet mellom gammel og ny tid. Kapittel 6 gir først en kort vurdering av sammenligningens fruktbarhet. Deretter ser jeg min historisk- og strukturorienterte studie i lys av nyere demokrati-prosjekter som vektlegger betydningen av "policy". Til slutt følger en kort diskusjon om FNs fremtidige rolle. I dette siste kapittelet viser jeg dessuten at ytterligere studier av grunnlaget for demokrati i Namibia og Zambia nok er påkrevet. Ytterligere tilfang av data og en utvidelae av det historiske perspektiv vil være blant de viktigste utfordringene. Konklusjon: Jeg har i denne studien vist hvordan opposisjonen vokste frem og til slutt vant regjeringsmakt i to hegemoniske regimer, Namibia og Zambia - og slik åpnet for et system av politisk pluralisme. Jeg har videre vist hvordan sosioøkonomiske forhold i de to landene ser ut til å være den alvorligste trusselen mot en stabil demokratisering i de to landene. Jeg har sett hvordan særlig Namibia er fanget av en fremdeles komplisert kolonialistisk arv, men at det også er andre interessante forskjeller mellom de to landene. Med hensyn til ekstern påvirkning av type 1 har jeg vist at FNs innsats i Nambia må regnes som en sentral faktor i å legge til rette for et stabilt demokratisk regime. Jeg mener jeg blant annet gjennom dette har lansert argumenter for å trekke slik ekstern innsats av type 1 i senere hypoteser og vurdringer innenfor såvel teori som praksis - og dermed supplere Dahls vurderinger av "foreign control" gitt i "Polyarchy".