Mekanismer, konfliktutvikling og krigsutbrudd : en gjennomgang av noen sentrale statsvitenskapelige teorier om kildene til interstatlig voldsbruk med mulige årsaker til Første Verdenskrig som illustrasjons materiale

Abstract

MEKANISMER, KONFLIKTUTVIKLING OG KRIGSUTBRUDD. EN GJENNOMGANG AV NOEN SENTRALE STATSVITENSKAPELIGE TEORIER OM KILDENE TIL INTERSTATLIG VOLDSBRUK MED MULIGE ÅRSAKER TIL FØRSTE VERDENSKRIG SOM ILLUSTRASJONSMATERIALE. I avhandlingen gjennomgås en rekke teorier, som hovedsaklig ligger innenfor en realpolitisk analyseramme, og som på ulike betingelser kan gi mulige forklaringer på voldelig konfliktutvikling i interstatlig samkvem. Presentasjonen av de teoretiske resonnementene gis et konkret innhold ved at jeg trekker inn i fremstillingen divergerende teser vedrørende årsakene til utbruddet av første verdenskrig som illustrerende eksempler. Illustrasjonene tjener bare et pedagogiske siktemål, det gjøres ikke noe forsøk på å kartlegge teorienes empiriske forklaringskraft. Videre anvendes mekanismebegrepet slik Jon Elster definerer det som grunn-steiner i teorigjennomgåelsene og eksemplene på dem. Siden avhandlingen utelukkende har en teoretisk problemstilling, synes mekanismeforklaringer, hvor hovedmålsettingen er å gi en klar forståelse og utvide repertoaret av mulige måter ting kan skje på, særlig egnet som metodisk verktøy. Jeg strukturerer presentasjonen av mekanismemodellene og illustrasjons-materialet på basis av to ulike former for konfliktanalyse. I det statiske konfliktperspektivet fremlegges mulige årsaker til at interstatlige krisesituasjoner undertiden eskalerer til voldsnivå. Mer presist gjennomgås teorier som knytter seg til henholdsvis strategisk konfliktopptrapping, lav krisestabilitet, dårlig krisehåndtering og i noen grad ulike varianter av intrastatlige opptrappings-faktorer. I det dynamiske konfliktperspektivet fokuseres det på ulike kategorier av mekanismeeffekter som disponerer for krigsutbrudd, og som derfor kan bidra til å gi dypereliggende forklaringer på de eskaleringskildene som omhandles i den statiske konfliktanalysen. I både det statiske og dynamiske designet belyses problemstillinger vedrørende det jeg velger å betegne som "spillets kollektive nyttekarakter": kan interaksjons-sekvensene mellom statsaktørene karakteriseres som Pareto-optimale eller Pareto-suboptimale? Dessuten klargjøres det hva slags type motivasjon som de utenrikspolitiske handlingene baseres på: fattes beslutningene for å maksimere positiv nytte eller for å minimalisere forekomsten av negative verdier? Betraktninger rundt spillets kollektive nyttekarakter og handlingsmotivasjon utgjør variabler som også muliggjør en konsentrert klassifikasjon av de ulike tesene om årsakene til første verdenskrig som berørers underveis. Den statiske og dynamiske konfliktanalysen, og koplingene mellom dem, representerer en utpreget skletisk men også original og nyutviklende integrasjon av elementer fra den realistiske skoletradisjonen i studiet av internasjonal politikk. Videre påpekes det at verdien "sikkerhet" per se ikke kan neddiskonteres for beslutningstakere på den internasjonale arena. Dessuten diagnostiseres på en mer konsentrert og systematisk måte enn hva som er tilfelle i eksisterende teori mulige kategorier av interaksjonsparametre i forbindelse med strategisk konfliktopptrapping og lav krisestabilitet. Endelig fremlegges det også et teoriutviklingsbidrag som knytter seg til uintendert voldseskalering i krisesituasjoner som følge av feilslutninger om andre staters preferansestruktur.