The organization of petroleum exporting countries : en internasjonal organisasjon med 13 medlemmer og "Ni liv" organization of petroleum exporting countries

Abstract

THE ORGANIZATION OF PETROLEUM EXPORTING COUNTRIES - EN INTERNASJONAL ORGANISASJON MED 13 MEDLEMMER OG 'NI LIV'. Tema OPEC (The Organization of Petroleum Exporting Countries), det internasjonale oljemarkedet og internasjonalt samarbeid. Problemstilling Hvilke intensjoner, og hvilke rammer la til grunn, da OPEC-medlemmene i mars 1982 besluttet å etablere et produksjonstak med et tilhørende kvotesystem? Analysetilnærming Politiske og økonomiske forklaringsfaktorer. Hovedoppgaven er inndelt i fire kapitler. I kapittel 1 presenteres oppgavens problemstilling, organisasjonen OPEC, analysetilnærmingen, oppgavens hypotese og teorivalg. I kapittel 2 er formålet å besvare følgende spørsmålsstilling: Var OPECs produksjonstak en konsekvens av markedsstrukturelle forandringer i det internasjonale oljemarkedet i perioden 1973-82? Analysen skjer i henhold til et strukturnivå. William G. Shepherds (1990) teori - Industrial Organization - er basis for analysen. I tillegg anvendes Preben Munthes (1986) teori om Markedsøkonomi. Det skilles mellom tilbudssiden og etterspørselssiden i markedet. Markedsaktørene er inndelt i følgende grupper: Oljeprodusentene (OPEC og non-OPEC), oljeselskapene og konsumentene . I analysen brukes politiske og økonomiske faktorer for å vise at det skjedde markedsstrukturelle forandringer i perioden. Jeg argumenterer for at OPEC, i perioden 1973-82, kunne betraktes som en prisleder i det internasjonale oljemarkedet. Analysen viser at aktørenes markedsatferd i samme periode førte til markedsstrukturelle forandringer. Jeg viser at disse markesstrukturelle forandringer undergravde OPECs prisleder-rolle, og at OPECs hensikt med å etablere et produksjonstak var å forsvare organisasjonens prisleder-rolle. I kapittel 3 er formålet er å besvare følgende spørsmålsstilling: Var beslutningen om å anvende produksjonskvoter (i forbindelse med produksjonstaket) en konsekvens av interessemotsetninger i OPEC? Utgangspunktet for denne analysedelen er å vise at det er nødvendig at OPEC-medlemmene fører en kollektiv atferd i det internasjonale oljemarkedet. Analysen skjer på et aktørnivå, jeg presenterer en rekke økonomiske og politiske indikatorer som viser at OPEC-samarbeidet var preget av klare interessemotsetninger i tiden før mars 1982. Ved hjelp av spillteori argumenterer jeg for at disse motsetningene hadde en betydelig negativ innvirkning på OPEC-samarbeidet, og at dette undergravde den gjensidige tillit mellom medlemmene. Avslutningsvis viser jeg at produksjonskvoter er et virkemiddel som kan øke den kollektive atferden i et samarbeid, jfr. OPEC. Jeg tolker OPEC-medlemmenes beslutning om å benytte et kvotesystem (for første gang i organisasjonens historie) som et tiltak for å skape økt forutsigbarhet og tillit i OPEC-samarbeidet. En beslutning som var nødvendig for å implementere et produkjonstak, jfr. kapittel 2. I kapittel 4 presenteres oppgavens konklusjoner, teoretiske implikasjoner og et forslag til en utvidet analysemodell forbindelse med analyser av det internasjonale oljemarkedet. Hovedoppgavens hovedkonklusjon er som følger: Ved årsskiftet 1981-82 var det svært vanskelig for OPEC-medlemmene å realisere medlemmenes kollektive gode, dvs. en høy og stabil oljepris. Jeg har vist at OPEC-beslutningen, i mars 1982, hadde en sterk sammenheng med de strukturelle forandringer som hadde skjedd i det internasjonale oljemarkedet i løpet av perioden 1973-82. Som en konsekvens av disse forandringer var OPEC-medlemmene nødt til å etablere et produksjonstak for å opprettholde rollen som prisleder i det internasjonale oljemarkedet. Jeg har også vist at de økonomiske og politiske interessemotsetninger som i denne perioden preget OPEC skapte samarbeidsproblemer. Disse faktorer var sterkt medvirkende da medlemmene besluttet å anvende produksjonskvoter for å implementere et produksjonstak på 18 mill. fat olje per dag.