Det indre og det ytre tyske spørsmål : tysk gjenforening i lys av tyske nasjonalpolitiske interesser og europeiske sikkerhetsinteresser indre og det ytre tyske spørsmål

Abstract

DET INDRE OG DET YTRE TYSKE SPØRSMÅL. TYSK GJEN-FORENING I LYS AV TYSKE NASJONALPOLITISKE INTERESSER OG EUROPEISKE SIKKERHETSINTERESSER. Den tyske gjenforeningsprosessen i 1989-90 er tema for denne studien. Formålet har vært å belyse 1) drivkrefter bak den tyske gjenforeningen og 2) selve gjenforeningsprosessen ut fra spenningen mellom Tyskland-spørsmålets indre og ytre dimensjon i perioden 1945 til 3. oktober 1990. Tyskland-spørsmålets indre dimensjon er relatert til spørsmålet: hvordan kan hele den tyske nasjon utøve retten til å organisere seg selv og sitt politiske liv i fri selvbestemmelse? Dets ytre dimensjon er relatert til spørsmålet: hvordan kan den tyske nasjon organiseres politisk uten å destabilisere maktbalansen i Europa og slik forårsake usikkerhet for de andre europeiske statene? Denne analysen fokuserer således på hvordan hensynet til europeiske sikkerhetsinteresser relatert til Tyskland (det ytre tyske spørsmål) og hensynet til tyske nasjonalpolitiske interesser (det indre tyske spørsmål) manifesterte seg i den konkrete utviklingen rundt Tyskland 1) gjennom etterkrigsperioden (1945-1989) 2) under den østtyske revolusjonen (høsten 1989) og 3) under selve gjenforeningsprosessen (året 1990). Siktemålet med analysen er hovedsakelig deskriptivt, i den forstand at vi ikke tar sikte på en systematisk kontroll av variable for slik å fastslå om de har kausal betydning. Vi ønsker i større grad å beskrive eller belyse den prosessen som førte fram til tysk gjenforening. Del I av oppgaven omhandler perioden før den tyske gjenforeningsprosessen, med andre ord utviklingen av Tyskland-spørsmålet gjennom etterkrigsperioden (1945-1989). Del II omhandler revitaliseringen av det tyske spørsmål under den østtyske revolusjonen høsten 1989, mens del III er viet selve gjenforeningsprosessen i 1990. Sammenligner man resultatet i 1990 med utgangspunktet i 1945, hvor europeiske sikkerhetsinteresser ble prioritert på bekostning av tyske nasjonalpolitiske interesser, finner vi at den tyske gjenforeningen i 1990 kjennetegnes av at den ble gjennomført i balanse mellom indre tyske og ytre europeiske interesser; mellom hensynet til tyske nasjonale og politiske interesser og europeiske sikkerhetsinteresser. Og til tross for at den indre tyske enhetsprosessen hele tiden syntes å ligge litt "foran" den ytre europeiske, bør det samlede resultat trolig forklares ut fra samspillet mellom de to.