Abstract
Denne masteroppgaven tar for seg prosessen i Ringsaker kommune fra det ble bestemt at det skulle gjennomføres en organisasjonsgjennomgang i 2000 til det ble gjort vedtak om å omorganisere fra etatsstruktur til flat tonivåstruktur i 2002. Det som i utgangspunktet var en kartlegging av de sterke og svake sider ved den administrative og tjenesteytende del av kommunen endte med en kvalitativt ny organisasjonsmodell. Dette medførte en kutting av ledernivåer fra mellom fire og sju i de ulike etatene ned til to, med rådmannen og kommunalsjefer i en felles funksjon og ansvarliggjorte resultatenheter. I oppgaven ser jeg på hvilke faktorer som påvirket beslutningen om å omorganisere og hvorfor tonivåmodellen ble valgt som løsning. Dette omfatter aktører, problemdefinisjoner, løsningsforslag og forhold i omgivelsene.
Oppgavens teoretiske grunnlag er tre varianter av det instrumentelle perspektivet innen organisasjonsteorien og to varianter av det institusjonelle perspektivet. Den hierarkiske varianten vektlegger sterk ledelse med kontroll over aktivisering av deltagere, definering av problemer og mål, og valg av løsning. Innen forhandlingsvarianten trekkes det frem multiple aktørgrupper med ulike rasjonelle defineringer av problem og løsninger i forhold til egne interesser, og der den valgte løsningen muligens representerer en fremforhandlet kompromissløsning. I garbage can varianten av det instrumentelle perspektivet ligger organisasjonsstrukturen til grunn, men den formelle struktur er løs og det blir vanskelig for ledelsen å holde kontroll med deltagelse og konsistens mellom problemdefinering og løsningsforslag. Fra det institusjonelle perspektivet tar jeg først for meg normvarianten basert på at organisasjoner institusjonaliseres ut over den tekniske og formelle strukturen, og at organisasjonens kultur og verdier legger normative føringer på handling og atferd. Mytevarianten av det institusjonelle perspektivet vektlegger omgivelsenes innflytelse på organisasjoners atferd i søken etter legitimitet og aksept.
Gjennom studien finner jeg i størst grad støtte til den hierarkiske instrumentelle varianten, men også mytevarianten av det institusjonelle perspektivet har gjenklang i datamaterialet.