| dc.description.abstract | LOGISKE VALG OG VALGENES LOGIKK.
Siktemålet med oppgaven er å gjennomføre en teoretisk drøfting av den handlingsforståelse som ligger til grunn for teorien om rasjonelle valg. Hensikten er ikke å komme fram til at teorien er riktig eller gal, men å diskutere hvordan dens grunnbegreper bør fortolkes, hva den forutsetter (eksplisitt og implisitt) og hvilke begrensinger som er forbundet med å anvende dem i ulike sammenhenger. Jeg ønsker mao å si noe om denne teoriens gyldighetsområde.
Etter først å ha plassert teorien om rasjonelle valg i en faghistorisk sammenheng (kap. 1) presenterer jeg mitt eget syn på en del sentrale vitenskapsteoretiske problemer. Denne framstillingen (kap. 2) er ment å tjene som et vitenskapsteoretisk grunnlag for den senere drøftingen av teorien om rasjonelle valg. Blant de emner jeg tar opp er lovbegrepets status i samfunnsvitenskapene, forholdet mellom prediksjoner og forklaringer, bruken av modellbegrepet og forholdet mellom testbarhet, verifisering og fasifisering i vurderingen av teoriens gyldighet.
Kapittel 3 er en presentasjon av grunnbegrepene i teorien om rasjonelle valg, men kapitlene 4-6 er en drøfting av hvordan disse begrepene skal fortolkes, hva som forutsettes for å bruke dem på en troverdig måte og hva det er mulig og hva det ikke er mulig å gjøre rede for ved bruk av dem. Kapittel 4 omhandler preferansebegrepet. Først diskuterer jeg forholdet mellom valg og preferanser. Deretter tar jeg opp de forutsetningene som gjøres om aktørens preferanser i teorien om rasjonelle valg, og diskuterer om dette er rimelige forutsetninger. Videre drøfter jeg det synet på motivasjon som ligger til grunn for teorien, og om preferansebegrepet egner seg til å gi en rimelig forståelse av forholdet mellom motivasjon og handling. Dette leder over til en diskusjon om innholdet i aktørenes preferanser. Her tar jeg utgangspunkt i diskusjonen omkring begrepene egoisme og altruisme begge er mangelfulle, og at de ikke kan fange inn moralbegrepets plass og hva det vil si å handle moralsk.
I kapitlene 5 og 6 diskuterer jeg hvordan begrepene om "oppfatninger" og "rasjonalitet" bør forstås. Jeg spør først hva det vil si at en oppfatning er rasjonell og hva som må forutsettes om aktørens oppfatninger for at forståelse skal være mulig. Dernest tar jeg opp forholdet mellom oppfatninger, forventninger og informasjon, og drøfter hvordan disse begrepene kan oppfattes med utgangspunkt i teorien om rasjonelle valg.
Deretter (i kap. 6) går jeg nærmere inn på hva det vil si å handle rasjonelt, slik dette forstås i teorien om rasjonelle valg. Videre tar jeg opp forholdet mellom dette rasjonalitetsbegrepet og fenomener som kommunikasjon, vaner og praktiske ferdigheter. I den sammenheng argumenterer jeg for at både evne til å kommunisere med basis i en felles livsverden og eksistensen av en rekke vaner og ferdigheter er forutsetninger for at det skal være mulig å handle rasjonelt slik dette oppfattes i teorien om rasjonelle valg. Videre i dette kapitlet drøfter jeg om Herbert Simons teori om begrenset rasjonalitet er et godt alternativ til teorien om rasjonelle valg, og forsøker å vise at denne teorien har store svakheter. Dernest tar jeg opp forholdet mellom rasjonlitet, viljesykhet og personlighet, og argumenterer for at både rasjonlitet og viljesvakhet bør oppfattes som personlighetstrekk som er mer utbredt i noen samfunn og samfunnsgrupper enn i andre. Til slutt i kapitlet har jeg tatt med en ekskurs om Jon Elsters syn på forholdet mellom rasjonalitet og normer.
I kapittel 7 tar jeg utgangspunkt i tre ulike empiriske emner - økonomisk investeringsatferd, sikkerhetspolitikk og en teori om økonomisk utvikling - og diskuterer om teorien om rasjonelle valg kan gi en god forståelse av disse emnene. Det jeg har kommet fram til tidligere i oppgaven legges til grunn for denne diskusjonen, og jeg ønsker å vise at den handlingsforståelse som legges til grunn for empiriske analyser har konsekvenser for hvordan de aktuelle emnene forstås.
Til slutt, i oppgavens avslutningskapittel, antyder jeg et alternativt perspektiv på handlinger, og forsøker å plassere teorien om rasjonelle valg i forhold til dette perspektivet. I dette alternative perspektivet integreres de handlingene som beskrives i teorien om rasjonelle valg som et spesialtilfelle. | nor |