| dc.description.abstract | "Analyse av en endringsprosess.
OU-prosessen i politi- og lensmannsetaten"
Formålet med studien er å rette søkelyset mot hvordan institusjoner endres.
Undersøkelsesenheten valgt til dette formålet er Fase I i organisasjons-utviklings(OU)prosessen i politi- og lensmannsetaten (1993-96) slik denne har utartet seg på sentralt nivå.
Teori.
Ut fra en analysemodell bygd opp omkring fire teoretiske tilnærminger - et mikro-, meso- og makroperspektiv samt et biprodukt-perspektiv, tilsikter undertegnede å gi en plausibel fortolkning av OU-prosessen. Oppmerksomheten rettes således mot relasjonene, spenningen og samspillet mellom formålsrettede aktører (der forutsetningen om begrenset rasjonalitet legges til grunn), omgivelsene (der forutsetningen om "institusjonaliserte omgivelser " - og de antakelser som er knyttet til begrepene "myter", "isomorfi" og "window-dressing" legges til grunn) og historisk utviklede institusjoner (der institusjonens selvstendige strukturerende kvaliteter - formelle- og uformelle strukturer legges til grunn). Videre rettes fokus på koplingen av og sammenfallet i tid mellom parallelle prosesser, problemer, løsninger, deltakere og valgalternativer.
Metode.
I metodekapittelet diskuteres fordeler og ulemper ved modellbruk i case-studier. I denne forbindelse gjøres også enkelte refleksjoner omkring såkalt analytisk generalisering.
Fremstillingen av prosessen er basert på dokumenter og intervjuer. I metodekapittelet blir det i den forbindelse gitt en inngående beskrivelse av hvordan datainnsamlingen, -behandlingen og -analysen har foregått. Til dette tilligger betraktninger omkring det å utnytte en kilde som levning og beretning og refleksjoner omkring innsamling av det muntlige datamaterialet - bl.a. legges stor vekt på hermeneutikk.
Empirisk fremstilling.
Til informasjon gis innledningsvis en beskrivelse av politets organisasjon
Undertegnede argumenterer for at en endringsprosess ikke kan fortolkes eller forstås løsrevet fra den aktuelle institusjonens historie. Av den grunn gis historien en sentral plass i bakgrunnsempirien for studien.
Fremstillingen av selve OU-prosessen er en tilnærmelsesvis kronologisk utgreiing og deles i tre faser: en (1) utrednings-, en (2) plan- og en (3) iverksettelsesfase. Iverksettelsesfasen deles igjen inn i ulike faser av prosessen knyttet til de sentrale rundskrivene i forbindelse med prosessen.
OU-prosessen kan bl.a. settes i direkte forbindelse med den praktiske gjennomføringen av overføringen av det administrative ansvaret for lensmannsetaten fra fylkesmann til politimester; OU-prosessen omfattet arbeidet omkring samordningen av etatene og etablering av ny organisasjonsstruktur i politidistriktene.
Ulike problemstillinger knyttet til politi- og påtaleorganiseringen, lensmannsetatens stilling i den nye organisasjonsstrukturen, den nye politimesterrollen og koordineringen med bl.a. innføring av mål- og resultatstyring i etaten, har vært sentrale i prosessen.
Analyse og konklusjon.
Ved å benytte den skisserte analysemodellen til å belyse det empiriske materialet, har det lyktes å observere og avdekke - og ikke minst systematisere, en rekke ulike trekk ved OU-prosessen. De ulike teoretiske perspektivene kan således forstås å supplere og utfylle hverandre, men tilkjennegir også den kompleksiteten som har vært forbundet med prosessen:
Analysen viser at aktørenes intensjoner og interesser såvel som føringer i omgivelsene er viktige premisser for en organisasjonsendring.Videre viser analysen at samtidige prosesser og hendelser kan ha betydning for forløpet av en endringsprosess. Analysen viser dessuten at en endringsprosess kan være en arena der gamle problemstillinger finner "matchende" løsninger og vice versa. Sist, men ikke minst peker analysen i retning av at en adekvat fortolkning og forståelse av en endringsprosess krever innsikt i den aktuelle insitusjonen selv - dens rutiner og praksis, dens formelle strukturer og dens historiske utvikling - dette fordi nettopp disse trekkene utvilsomt har en selvstendig betydning som bidrar til å hemme og muliggjøre ulike endringer.
Nettopp en bevisstgjøring av at reorganiseringsprosesser er et sammensatt fenomen - og derved krever inngående behandling, må inngå i det generelle teoretiske og i det praktiske kunnskapsgrunnlaget knyttet til endringsprosesser. | nor |